Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør hebreer

Betydning og bruk

  1. semittisk (2 språk som ble talt i det gamle Israel, og som det meste av Det gamle testamentet er skrevet på
    Eksempel
    • teologene måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovedsakelig brukt i Israel i dag
    Eksempel
    • han lærte seg hebraisk på kibbutz i Israel

hebraisk 2

adjektiv

Opphav

av gresk hebraikos; jamfør norrønt (h)ebre(i)skr og hebreer

Betydning og bruk

  1. som gjelder det bibelske Israel og israelittene
  2. som gjelder det moderne Israel og israelerne

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge Bibelen

Betydning og bruk

person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
Eksempel
  • de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig av hebraisk melek ‘konge’; navn på kanaaneisk gud som det ble ofret mennesker til

Betydning og bruk

noe som krever et forferdelig offer

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’, og jah ‘Jahve’

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke lovprisning, særlig i Bibelen og salmer: lovet være Gud! pris Herren!
Eksempel
  • Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja!

mikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Mikkel; opprinnelig hebraisk Mikael

Betydning og bruk

  1. navn på reven
    Eksempel
    • mikkel rev
  2. nedsettende om personer

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
    Eksempel
    • komme som manna fra himmelen
  2. søt plantesaft, særlig av mannaask

koscher

adjektiv

Uttale

kosˊjer; kåsˊjer

Opphav

fra hebraisk ‘brukelig’

Betydning og bruk

om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren

kreti

substantiv ubøyelig

Opphav

fra hebraisk , i uttrykket kreti og pleti, opprinnelig om kong Davids livvakter, trolig ‘kretere’ og ‘filistere’

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    hvem som helst;
    alle slags mennesker

eden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen lå

Betydning og bruk

fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
  • hun ville omskape den tørre marka til et eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle

Nynorskordboka 47 oppslagsord

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør hebrear

Tyding og bruk

  1. semittisk (2 språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opphavleg var skriven på
    Døme
    • bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
    Døme
    • ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel

hebraisk 2

adjektiv

Opphav

av gresk hebraikos; jamfør norrønt (h)ebre(i)skr og hebrear

Tyding og bruk

  1. som gjeld det bibelske Israel og israelittene
  2. som gjeld det moderne Israel og israelarane

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av Sem, namnet på den sonen til Noah som dei semittiske folka ættar frå ifølgje Bibelen

Tyding og bruk

person som høyrer til den semittiske språk- og folkegruppa
Døme
  • dei som snakkar arabisk og hebraisk, blir rekna med mellom semittane

molok

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg hebraisk melek ‘konge’; namn på kanaaneisk gud som det vart ofra menneske til

Tyding og bruk

noko som krev eit forferdeleg offer

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’ og jah ‘Jahve’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje lovprising, særleg i Bibelen og salmar: lova vere Gud! pris Herren!
Døme
  • Gud vere lova, halleluja, halleluja, halleluja!

mikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Mikkel; opphavleg hebraisk Mikael

Tyding og bruk

  1. namn på reven
    Døme
    • mikkel rev
  2. nedsetjande om personar

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opphavleg av hebraisk man ‘gåve’

Tyding og bruk

  1. i bibelmål: føde som jødane ved eit under fekk i øydemarka
  2. søt plantesaft, særleg av mannaask

koscher

adjektiv

Uttale

kåsˊjer; kosˊjer

Opphav

frå hebraisk ‘brukeleg’

Tyding og bruk

om mat og anna: som er tillaten og handsama rituelt etter jødiske føresegner

kreti

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå hebraisk , i uttrykket kreti og pleti, opphavleg om kong Davids livvakter, truleg ‘kretarar’ og ‘filistrar’

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    kven som helst;
    alle slags folk

eden

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos. 2,8 namn på staden der paradishagen låg

Tyding og bruk

fredeleg og paradisisk stad;
herleg, frodig og blømande stad
Døme
  • staden er eit eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk stad
    • staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik