Bokmålsordboka
semitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en semitt | semitten | semitter | semittene |
Opphav
fra tysk, av Sem, navnet til den av Noahs sønner som de semittiske folkene stammer fra ifølge BibelenBetydning og bruk
person som hører til den semittiske språk- og folkegruppen
Eksempel
- de som snakker arabisk og hebraisk, blir regnet med blant semittene