Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

hauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’

Betydning og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
    Eksempel
    • spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
    • han vokter ungene sine som en hauk
  2. i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;
    motsatt due (2)
    Eksempel
    • haukene i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
  • hauk over hauk
    (trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
    • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

hauke

verb

Opphav

av hau

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hauket oppe i lia;
  • ungene lo og hauket

hauk og due

Betydning og bruk

lek der én deltaker skal prøve å fange de andre;
Se: due, hauk

hauk over hauk

Betydning og bruk

(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere;
Se: hauk
Eksempel
  • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

haukeklo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • duene var redde for haukeklørne
  2. finger med form som haukeklo (1)
    Eksempel
    • han grep etter meg meg haukeklørne sine

haukejakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. jakt på hauk
  2. jakt med dressert hauk
    Eksempel
    • han tok med seg hønsehauken på haukejakta

haukeblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skarpt og årvåkent blikk, som hos en hauk (1);
Eksempel
  • de følger utviklingen med haukeblikk;
  • ingenting slapp unna min mors haukeblikk

haukefamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av hauk

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av ordenen haukefugler;
Accipitridae

haukenese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hauk

Betydning og bruk

krum og utstående nese som ligner nebbet til en hauk;
jamfør ørnenese

sveve

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gli i lufta
    Eksempel
    • en hauk svevet høyt oppe;
    • hopperen svevet nedover mot overgangen
    • bevege seg lett
      • de dansende svevet forbi
  2. befinne seg oppe i lufta
    Eksempel
    • …og Guds ånd svevde over vannene1. Mos 1,2;
    • ute i horisonten svevet lette sommerskyer;
    • sveve fritt i rommet
  3. befinne seg
    Eksempel
    • sveve i livsfare;
    • sveve mellom liv og død;
    • sveve i en villfarelse

Nynorskordboka 12 oppslagsord

hauk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’

Tyding og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
    Døme
    • hauken flyg over fjellet;
    • han vaktar ungane som ein hauk
  2. i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;
    motsett due
    Døme
    • haukane i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
  • hauk over hauk
    over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
    • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser

hauke

hauka

verb

Opphav

av hau

Tyding og bruk

lokke (på buskap);
Døme
  • det hauka oppe i lia;
  • dei hauka og lo

hauk og due

Tyding og bruk

leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre;
Sjå: due, hauk

hauk over hauk

Tyding og bruk

over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare;
Sjå: hauk
Døme
  • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser

haukenase

substantiv hankjønn

Opphav

av hauk (1

Tyding og bruk

krum og sterkt framståande nase som nebbet til ein hauk;
jamfør ørnenase

haukeblikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skarpt og vake blikk, som hos ein hauk (1, 1);
Døme
  • jentene følgjer spelet med haukeblikk;
  • vegen blir vakta med haukeblikk

haukefamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av hauk (1

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av ordenen haukefuglar;
Accipitridae

haukejakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. jakt på hauk
  2. jakt med dressert hauk
    Døme
    • haukejakt var populært blant stormenn heilt frå antikken

haukeklo

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. finger med form som haukeklo (1)
    Døme
    • ho har raude, lange negler som haukeklør

årvak, årvaken

adjektiv

Opphav

norrønt árvakr av ár ‘tidleg’

Tyding og bruk

  1. tidleg vaken om morgonen
  2. som følgjer nøye med, vaken, skarp
    Døme
    • han var årvak som ein hauk