Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 112 oppslagsord

grense 2

grensa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Noreg grensar til Sverige
  2. liggje nær opp til
    Døme
    • dette grensar til vanvit

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha sams grense med
      • tomta grensar opp til eit industriområde
    • nærme seg
      • fag som grensar opp til tradisjonelle skulefag

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. linje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

brestepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste grense for belasting eller pårøyning som noko eller nokon toler;
jamfør bresteferdig
Døme
  • lokalet var fylt til brestepunktet;
  • tøye tolmodet til brestepunktet;
  • spenninga var på brestepunktet

passfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom til å krysse grense utan å vise fram pass (3;
motsett passtvang

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til

iskant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense mellom fast isdekke og ope vatn;

isfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. grense mellom fast isdekke og ope vatn;
    fremste delen av bretunge
  2. i overført tyding: fiendtleg, avvisande innstilling
    Døme
    • dei møtte ein isfront i tingingane

omtrent

adverb

Opphav

av lågtysk um(me)trent, av trent ‘grense, omkrins’

Tyding og bruk

  1. om lag;
    cirka
    Døme
    • omtrent 30 deltakarar
  2. nesten
    Døme
    • vere omtrent ferdig

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

  1. noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet eller liknande
    Døme
    • ein kulturell markør;
    • musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
  2. ting, maskindel eller liknande som markerer ei stilling, linje eller grense
    Døme
    • setje ut markørar for å vise kvar bana er
  3. person som markerer såra person, motstandar eller liknande under ei øving
  4. rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på ei skyteskive
  6. person som noterer poeng i biljard eller liknande
  7. teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
    Døme
    • på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
  8. innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark