Nynorskordboka
isfront
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein isfront | isfronten | isfrontar | isfrontane |
Tyding og bruk
- grense mellom fast isdekke og ope vatn;fremste delen av bretunge
- i overført tyding: fiendtleg, avvisande innstilling
Døme
- dei møtte ein isfront i tingingane