Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

apogeum

substantiv intetkjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘fra’ og ge ‘jord’

Betydning og bruk

i astronomi: det punktet i banen (1 til månen eller en satellitt (1) som ligger lengst fra jorda;
til forskjell fra perigeum
Artikkelside

ifølge

preposisjon

Uttale

ifølˋge

Betydning og bruk

i overensstemmelse med;
i kraft av
Eksempel
  • ifølge loven er slikt straffbart;
  • ifølge ekspertene
Artikkelside

perigeum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av peri- og ge ‘jord’

Betydning og bruk

det punktet i månens eller en satellitts bane som er nærmest jorden;
jamfør apogeum
Artikkelside

mak

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt mak ‘gjøremål, mellomværende’, av lavtysk (ge)mak ‘høvelig’; beslektet med make (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    rolig, langsomt
Artikkelside

lykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadet
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk (ge)vadder(e); fra latin compater ‘(åndelig) medfar’

Betydning og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Eksempel
    • han er fadder til fire barn;
    • foreldre og faddere
  2. person som hjelper en som er yngre eller mer uerfaren, i en startfase
    Eksempel
    • førsteklassingene har en fadder i 6. klasse som tar seg av dem;
    • fabrikken har en fadder som følger opp driften så å si daglig i startfasen;
    • de nye studentene får tildelt en fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • være fadder ved dåpen
      • jeg sto fadder for nevøen min
    • være med på å bringe fram
      • hun sto fadder for den nye loven
Artikkelside

granne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt granni, g- av germansk ge- ‘sammen’; beslektet med islandsk rann ‘hus’

Betydning og bruk

land eller folk som er nær
Eksempel
  • være gode granner;
  • Sverige, grannen vår i øst
Artikkelside

geberde 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av gammelhøytysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-

Betydning og bruk

Eksempel
  • en avvergende geberde;
  • voldsomme geberder;
  • gjøre seg forstått ved geberder
Artikkelside

germanium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin; etter navnet Germania ‘Tyskland’

Betydning og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 32, blant annet brukt til halvledere;
kjemisk symbol Ge
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

apogeum

substantiv inkjekjønn

Uttale

apogeˊum

Opphav

av gresk apo ‘frå’ og ge ‘jord’

Tyding og bruk

i astronomi: det punktet i bana (1 til månen eller ein satellitt som ligg lengst frå jorda;
til skilnad frå perigeum
Artikkelside

perigeum

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt -geˊ(um)

Opphav

av gresk peri- og ge ‘jord’; jamfør peri-

Tyding og bruk

det punktet i månebanen eller ein satellittbane som ligg nærast jorda;
jamfør apogeum
Artikkelside

mak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mak ‘gjeremål, mellomvære’, av lågtysk (ge)mak ‘høveleg’; samanheng med make (1

Tyding og bruk

roleg lag eller måte;
Døme
  • sitje i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk (ge)vadder(e); frå latin compater ‘(åndeleg) medfader’

Tyding og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Døme
    • dei har spurt henne om å vere fadder til barnet;
    • foreldre og fadrar
  2. person som hjelper ein som er yngre eller meir urøynd, i ein startfase
    Døme
    • kvar førsteklassing får ein eldre elev som fadder;
    • ho er fadder for den nytilsette;
    • dei nye studentane får tildelt ein fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • vere fadder ved dåpen
      • eg stod fadder for nevøen min
    • vere med på å få fram
      • han stod fadder for den nye lova
Artikkelside

granne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt granni, g- av germansk ge- ‘saman’; samanheng med islandsk rann ‘hus’

Tyding og bruk

land, folk som er nær
Døme
  • be grannen om hjelp;
  • dei er gode grannar;
  • grannen min på lesesalen;
  • Sverige, grannen vår i aust
Artikkelside

geo-

prefiks

Opphav

av gresk ge ‘jord’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som nemner noko som gjeld jord eller jorda;
Artikkelside

germanium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin; etter namnet Germania ‘Tyskland’

Tyding og bruk

metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 32, mellom anna brukt til halvleiarar;
kjemisk symbol Ge
Artikkelside

geberde 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk, av gammalhøgtysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-

Tyding og bruk

armrørsle, gestus, fakte (1
Døme
  • gjere rare geberder
Artikkelside

shekel

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk opphavleg orientalsk vekteining, av shaqal ‘ve ge’

Tyding og bruk

mynteining i Israel
Døme
  • 1 shekel = 100 agorot
Artikkelside
Side 1 av 3