Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 384 oppslagsord

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    • bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    • skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

føre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fǿri; beslektet med fare (2 og føre (4

Betydning og bruk

tilstand på veidekke eller jordoverflaten, særlig ved snø og med tanke på ferdsel
Eksempel
  • det er godt føre;
  • uværet har ført til dårlig føre på veiene

føre 2

adverb

Opphav

norrønt fyrir

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å være aktsom enn forsøke å bøte på noe
  • være føre var
    ta forholdsregler;
    forberede seg;
    være forsiktig
    • det er viktig å være føre var;
    • vi anbefaler folk å være føre var

fore 1, føre 3

adverb

Opphav

norrønt fyrir; variant av for (4

Faste uttrykk

  • gjøre seg fore med
    være omhyggelig;
    gjøre seg umak med
  • ha noe fore
    ha en plan eller noe å gjøre
  • sette seg fore
    bestemme seg for

før 1

adjektiv

Opphav

norrønt fǿrr; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. som greier eller kan;
    i stand (til);
  2. i god form;
    Eksempel
    • være frisk og før
  3. som ter seg eller er på en viss måte
  4. Eksempel
    • en stor og ferm kone

restitusjonstrening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trening som skal føre til restitusjon

resultere i

Betydning og bruk

føre til;
ende med;
Eksempel
  • møtet kan resultere i noe posistivt

restituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille, gi tilbake’

Betydning og bruk

  1. føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
    Eksempel
    • restituere en gammel tekst
  2. helbrede, gjøre frisk
    • brukt som adjektiv:
      • være restituert etter sykdommen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • kroppen trenger tid på å restituere seg

represalie

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, opprinnelig ‘det å ta tilbake urettmessig ervervet gods’

Betydning og bruk

straffetiltak for å hevne noe;
Eksempel
  • føre til represalier;
  • ty til represalier;
  • bli utsatt for represalier

resultere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘springe tilbake’

Betydning og bruk

gi som resultat;
ende

Faste uttrykk

  • resultere i
    føre til;
    ende med
    • møtet kan resultere i noe posistivt