Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

from

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en from kvinne;
    • fromme tanker
  2. Eksempel
    • from som et lam;
    • se from ut;
    • sette opp et fromt ansikt

Faste uttrykk

  • fromt ønske
    ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt
    • dette ble bare stående som et fromt ønske

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

fromt ønske

Betydning og bruk

ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt;
Se: from
Eksempel
  • dette ble bare stående som et fromt ønske

gudfryktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som frykter Gud;
troende, from
Eksempel
  • gudfryktige mennesker;
  • et gudfryktig hjem
  • brukt som adverb
    • leve gudfryktig

gudelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller kommer fra Gud;
    Eksempel
    • gudelige bøker;
    • gudelige sanger
  2. Eksempel
    • et gudelig menneske;
    • en svært gudelig familie

fromme

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme

ydmyk

adjektiv

Opphav

av dansk ydmyg; jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’

Betydning og bruk

  1. som har små tanker om seg selv;
    Eksempel
    • en ydmyk arbeider
  2. i religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje;
    from
    Eksempel
    • være ydmyk av hjertet;
    • Herrens ydmyke tjener
  3. som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
    Eksempel
    • en ydmyk holdning;
    • legge an en ydmyk tone;
    • være stolt og ydmyk overfor oppgaven

søylehelgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om gammelkirkelige forhold: from person som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle

skinnhellig

adjektiv

Opphav

etter tysk; av skinn-

Betydning og bruk

som gir seg ut for å være from og gudfryktig, hyklersk

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
  2. Eksempel
    • være dypt religiøs

Nynorskordboka 13 oppslagsord

from

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein from kristen
  2. Døme
    • vere from som eit lam;
    • gjere seg from

Faste uttrykk

  • fromt ynske
    ynske som ein nesten ikkje ventar vil bli oppfylt
    • det er berre eit fromt ynske

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen

fromt ynske

Tyding og bruk

ynske som ein nesten ikkje ventar vil bli oppfylt;
Sjå: from
Døme
  • det er berre eit fromt ynske

gudfryktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som fryktar Gud;
truande, from
Døme
  • gudfryktige menneske;
  • ein gudfryktig heim
  • brukt som adverb
    • leve gudfryktig

gudeleg, gudleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller kjem frå Gud;
    Døme
    • gudelege møte;
    • gudeleg lesnad;
    • ei gudeleg vekking
  2. Døme
    • eit gudeleg menneske;
    • eit gudeleg sinn

skinheilag

adjektiv

Opphav

etter tysk; av skin-

Tyding og bruk

som gjev seg ut for å vere from og gudleg;

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. Døme
    • vere djupt religiøs

pietisme

substantiv hankjønn

Opphav

sjå pietet

Tyding og bruk

  1. protestantisk vekkingsrørsle frå kring 1700 (med vekt på from og gudstru levemåte)
  2. her i landet særleg: kristen lekmannsrørsle som vart grunnlagd kring 1800 av Hans Nielsen Hauge, og som legg vekt på personleg omvending og eit fromt gudsliv
  3. trongsynt, livsfiendsk kristendom

pietet

substantiv hankjønn

Opphav

latin pietas av pius ‘from’

Tyding og bruk

Døme
  • vise pietet mot (el. for) forfedrane, tradisjonen o l

fromme

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme