Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

fritid

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

tid da ein har fri frå arbeid, skule eller liknande
Døme
  • ha mykje fritid;
  • bruke fritida godt;
  • kva gjer du i fritida?
  • dette er slikt eg gjer på fritida

otium

substantiv inkjekjønn

Uttale

oˊtsium

Opphav

latin

Tyding og bruk

fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
  • nyte sitt otium

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole; eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’

Tyding og bruk

  1. (institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • arbeide i skulendrive som lærar;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning der ein held skule (1, 1)
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • ei bok som danna skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    med ei meir gammaldags haldning
  • ein hard skule
    ein nådelaus og vond røyndom
    • gå, lære i ein hard skule
  • halde skule
    gje undervisning

omgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk begreb og tysk Umgriff ‘det å gripe om noko’

Tyding og bruk

  1. klart avgrensa og allmenngyldig førestilling om dei karakteristiske fellestrekka ved ein viss type ting, vesen eller fenomen
    Døme
    • omgrepet ‘fred’;
    • grammatiske omgrep;
    • eit juridisk omgrep
  2. grunnleggjande forståing;
    Døme
    • etter mine omgrep er dette ei dårleg løysing;
    • fritid var eit ukjent omgrep for dei
  3. velkjend førestilling
    Døme
    • oljebyen Stavanger er no eit omgrep

behøve

behøva

verb

Uttale

behøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør behov

Tyding og bruk

  1. ha bruk for;
    Døme
    • behøve meir fritid
  2. vere nøydd til
    Døme
    • slik behøver det ikkje vere

fyrabend

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk viravent, opphavleg ‘heilagdagsaftan’

Tyding og bruk

fritid etter ferdig arbeidsdag
Døme
  • gjere noko på fyrabend

frivakt

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

  1. fritid mellom to vakter, til dømes til sjøs
    Døme
    • ha frivakt;
    • lese på frivakta
  2. (vakt)mannskap som ikkje er på vakt
    Døme
    • tørne ut frivakta

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe

balanse

substantiv hankjønn

Uttale

balanˊse; balanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

Tyding og bruk

  1. vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
    Døme
    • balansen i eit ur
  2. (evne til) jamvekt;
    Døme
    • halde, miste balansen;
    • vere ute av balanse;
    • turnaren hadde god balanse
  3. i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • finne ein god balanse mellom jobb og fritid;
    • balansen mellom tilbod og etterspurnad;
    • sjeleleg balanse
  4. Døme
    • setje opp balanse ved årsskiftet
  5. jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap;
    Døme
    • rekneskapen viser balanse

arbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Tyding og bruk

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Døme
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Døme
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Døme
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand