Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
320 treff

Bokmålsordboka 161 oppslagsord

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

fôre 2, fore 2

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre hestene
  2. Eksempel
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Faste uttrykk

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris
Artikkelside

fôre 3, fore 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som fôre (2; av fôr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre en kåpe
    • brukt som adjektiv
      • fôrede hansker
  2. i snekring: kle med dekkende lag
    Eksempel
    • fôre ut en vinduskarm
Artikkelside

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokken forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

  1. skape på nytt;
    formere
    Eksempel
    • reprodusere forskjeller i samfunnet;
    • makrell reproduserer fort
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Eksempel
    • reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjoner
    • folket må reprodusere seg;
    • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside

bruddsted, brottsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der noe er brutt, sundt eller uten forbindelse
Eksempel
  • togene kjørte med redusert fart forbi bruddstedet;
  • bruddstedet kommer til å gro fort
Artikkelside

brennende

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

  1. som brenner
    Eksempel
    • et brennende hus;
    • et brennende stearinlys;
    • beskytte seg mot den brennende sola
    • brukt som adverb:
      • brennende varmt vann;
      • med brennende het panne
  2. preget av sterke følelser;
    glødende;
    intens
    Eksempel
    • brennende hat;
    • brennende engasjement;
    • brennende interesse;
    • ha et brennende ønske om å hjelpe;
    • hun har et brennende hjerte for bydelen sin
    • brukt som adverb:
      • være brennende engasjert;
      • hun var brennende opptatt av miljøvern
  3. svært viktig;
    maktpåliggende, presserende
    Eksempel
    • et brennende spørsmål;
    • diskutere brennende saker
    • brukt som adverb:
      • et brennende aktuelt tema
  4. brukt forsterkende: svært stor, sterk
    Eksempel
    • i en brennende fart
    • brukt som adverb: svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • brennende fort
Artikkelside

brennfort

adjektiv

Betydning og bruk

svært fort;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • hun kom seg brennfort på beina;
  • kom hit, og det litt brennfort!
Artikkelside

rappkjeftet, rappkjefta

adjektiv

Opphav

av rapp (5

Betydning og bruk

som snakker lett og fort;
som gir kjappe (og litt frekke) svar;
Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (7

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte
Artikkelside

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg
Artikkelside

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

rappkjefta

adjektiv

Opphav

av rapp (5

Tyding og bruk

som snakkar lett og fort;
som gjev kjappe (og litt frekke) svar;
Artikkelside

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

pelme

pelma

verb

Opphav

av nederlandsk palmen ‘gripe med handa, hale inn, slå med handflate’, opphavleg av latin palma ‘handflate’; jamfør palme (2

Tyding og bruk

  1. kaste (2, 1) (brått og kraftig)
    Døme
    • pelme stein
  2. slå, knuse
    Døme
    • pelme til nokon;
    • pelme inn glasruta
  3. kvitte seg med;
    Døme
    • han har pelma fotballskoa
  4. drikke fort og mykje;
    helle i seg;
    Døme
    • pelme i seg øl
Artikkelside
Side 1 av 17