Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

forsterke

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre sterkere, stive av;
    Eksempel
    • forsterke en bærebjelke;
    • forsterke festet
  2. øke virkningen, antallet av;
    Eksempel
    • forsterke lyden;
    • forsterke inntrykket;
    • forsterke trykket;
    • gruppa ble forsterket med to nye medlemmer
Artikkelside

oppstander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

loddrett stolpe eller støtte i en trekonstruksjon
Eksempel
  • forsterke med nye bjelker og oppstandere
Artikkelside

booster

substantiv hankjønn

Uttale

buˊster

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. maskin som forsterker eller regulerer trykk eller spenning;
  2. dose med påfyll av vaksine for å forsterke effekten
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

tysk egentlig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene – noe med parallelle eller krysslagte linjer, espalier, sprinkelverk
  2. glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
    Eksempel
    • optisk gitter – glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
  3. i elektronrør: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen
Artikkelside

neigu

adverb

Opphav

av nei (2 og gud

Betydning og bruk

brukt for å forsterke en nekting;
jamfør jaggu
Eksempel
  • neigu om jeg gjør!
Artikkelside

maser

substantiv hankjønn

Opphav

kortord av engelsk Microwave Amplification by Stimulated Emission of Radiation

Betydning og bruk

enhet som blir brukt både til å generere og forsterke elektromagnetisk stråling i mikrobølgeområdet;
jamfør laser
Artikkelside

kord

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som korde

Betydning og bruk

  1. tråd som er lagt inn i gummi for å forsterke den
    Eksempel
    • bildekket var slitt helt inn på korden
  2. Eksempel
    • en bukse i kord
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noe
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

helle bensin på bålet

Betydning og bruk

kraftig forsterke noe;
Se: helle
Eksempel
  • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
Artikkelside

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Betydning og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne: med større lyst;
    jamfør helst (1)
    Eksempel
    • jeg vil heller spasere enn å kjøre det lille stykket;
    • jeg liker ikke øl, jeg tar heller vann;
    • heller dø enn leve i ufrihet
  2. med større grunn;
    Eksempel
    • nei, så får vi heller finne på noe annet;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Eksempel
    • det ble heller sent;
    • det var heller kaldt;
    • påstanden var heller tvilsom
  4. ved nekting: på samme måten, like lite
    Eksempel
    • jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg heller;
    • kan du ikke lese heller?
    • sønnen er heller ikke noe geni;
    • vi fikk det vi hadde krav på, men heller ikke mer
  5. Eksempel
    • det er da ikke så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikke
    • dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller uttalelse
    • nei, faen heller!
    • faen heller, jeg gidder ikke dette!
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

forsterke

forsterka

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere sterkare;
    stive av;
    Døme
    • forsterke bardunane;
    • forsterke bereveggen
  2. auke virkninga, talet på;
    Døme
    • forsterke sorga;
    • forsterke førsteinntrykket;
    • forsterke lyden;
    • gruppa vart forsterka med to mann
Artikkelside

neigu

adverb

Opphav

av nei (2 og gud

Tyding og bruk

brukt for å forsterke ei nekting;
jamfør jaggu
Døme
  • neigu om eg gjer!
Artikkelside

maser

substantiv hankjønn

Opphav

kortord av engelsk Microwave Amplification by Stimulated Emission of Radiation

Tyding og bruk

eining som blir brukt til å generere og forsterke elektromagnetisk stråling i mikrobølgjeområdet;
jamfør laser
Artikkelside

helle 2

hella

verb

Opphav

norrønt hella; av hall (5

Tyding og bruk

la renne;
Døme
  • helle vatn over blomstrane;
  • helle bensin på tanken;
  • helle ut innhaldet;
  • helle i seg store mengder øl

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noko
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
Artikkelside

helle bensin på bålet

Tyding og bruk

kraftig forsterke noko;
Sjå: helle
Døme
  • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
Artikkelside

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Tyding og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne (2: med større lyst;
    jamfør helst (2)
    Døme
    • eg drikk heller te enn kaffi;
    • eg vil heller ta bilen enn å gå;
    • ho vil heller døy enn å leve i ufridom
  2. med større grunn;
    Døme
    • nei, da får vi heller finne på noko anna;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Døme
    • det vart heller seint;
    • det er heller kaldt;
    • det er heller tvilsamt
  4. ved nekting: på same måte, like lite
    Døme
    • ikkje eg heller vil gå;
    • kan du ikkje rekne heller?
    • han var heller ikkje noko geni
  5. Døme
    • det er da ikkje så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller utsegn
    • nei, faen heller!
    • faen heller, når høvet var der!
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
Artikkelside

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

elektronrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør røyr (3

Tyding og bruk

vakuumrøyr med elektrodar til å forsterke eller likerette elektronstraum i radioapparat eller liknande;
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside
Side 1 av 4