Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

fordel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fremste del av noe
  2. god side, fortrinn;
    Eksempel
    • fordeler og ulemper;
    • ha fordel av;
    • oppnå fordeler;
    • økonomiske fordeler;
    • framheve fordelene med planen;
    • fordelene ved vår framgangsmåte er mange;
    • det ville være en fordel;
    • ta seg ut til sin fordel;
    • tenke på egen fordel

Faste uttrykk

  • med fordel
    gjerne
    • området kan med fordel utvikles som boligområde
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • til fordel for
    til gagn for
    • dette er bare til fordel for deg selv
Artikkelside

fordele

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og dele (2

Betydning og bruk

skifte, dele ut, spre
Eksempel
  • fordele en arv;
  • fordele godene;
  • de fordelte oppgavene seg imellom
Artikkelside

opportunist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som handler på øyeblikkelig fordel framfor prinsipper;
Artikkelside

profittering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av profittere

Betydning og bruk

det å tjene på noe eller dra fordel av noe
Eksempel
  • økonomisk profittering på ulovlig utleievirksomhet
Artikkelside

profittere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør profitt

Betydning og bruk

tjene på, ha utbytte av;
dra fordel av
Eksempel
  • profittere på en handel;
  • femåringene profitterer sosialt på å gå i barnehage
Artikkelside

privilegium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av privus ‘enkelt’ og lex ‘lov’

Betydning og bruk

  1. (lovfestet) forrett (1, særrett
  2. gunstige livsvilkår som ikke alle opplever;
    fordel, gode (2
    Eksempel
    • ren luft og rent vann er blitt privilegier
Artikkelside

plusside, pluss-side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

positiv side;
motsatt minusside
Eksempel
  • alle forslagene hadde sine plussider og minussider
Artikkelside

pluss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av pluss (2

Betydning og bruk

  1. tegnet +;
    Eksempel
    • et pluss foran et tall betyr at det er positivt
  2. Eksempel
    • et pluss i regnskapet
  3. noe positivt;
    Eksempel
    • i denne stillingen er språkkunnskaper et stort pluss
Artikkelside

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir (2 og gjerrig

Betydning og bruk

  1. med sterkt ønske
    Eksempel
    • vi vil gjerne sitte langt bak
  2. med glede;
    Eksempel
    • det gjør jeg så gjerne!
    • jeg tar gjerne kaffe;
    • jeg vil gjerne se på den boka
  3. med fordel;
    godt
    Eksempel
    • du kan gjerne være med;
    • nå kan du gjerne komme;
    • du kan gjerne hjelpe til;
    • det tror jeg så gjerne;
    • gjerne for meg;
    • bruk gjerne fløte i sausen
  4. muligens, trolig
    Eksempel
    • det kan gjerne være
  5. som regel;
    ofte
    Eksempel
    • det er gjerne slik;
    • barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
    • de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
    • jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
    • det kan like gjerne være slik
Artikkelside

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • nytte høvet til å gjøre noe
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

fordel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av for- (1

Tyding og bruk

Døme
  • gje fordelar til nokon;
  • ha fordel av noko;
  • vere til fordel for nokon;
  • fordelar og ulemper med ordninga

Faste uttrykk

  • med fordel
    gjerne (2
    • opplevingar ein med fordel kunne ha vore forutan
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • til fordel for
    til gagn for
    • gje vegløyvingar til fordel for distrikta
Artikkelside

fordele

fordela

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og dele (2

Tyding og bruk

skifte, dele (ut);
dele inn, splitte opp;
spreie (utover)
Døme
  • fordele oppgåvene;
  • goda er jamt fordelte
Artikkelside

opportunist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som handlar på ein mogleg fordel i augeblikket framfor på prinsipp;
Artikkelside

profittering

substantiv hokjønn

Opphav

av profittere

Tyding og bruk

det å tene på noko eller dra fordel av noko
Døme
  • profitteringa på krigen
Artikkelside

profittere

profittera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør profitt

Tyding og bruk

tene på, ha utbyte av;
dra fordel av
Døme
  • profittere på ein handel;
  • han profitterte på seint startnummer
Artikkelside

pluss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pluss (2

Tyding og bruk

  1. teiknet +;
    Døme
    • eit pluss framfor eit tal tyder at det er positivt
  2. Døme
    • eit pluss i rekneskapen
  3. noko positivt;
    Døme
    • språkkunnskapar er eit stort pluss
Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside

nyte godt av

Tyding og bruk

ha fordel av;
Sjå: nyte
Døme
  • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

nytte 2

nytta

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lågtysk nutten; jamfør nytte (1

Tyding og bruk

  1. gjere bruk av;
    dra fordel av, bruke
    Døme
    • nytte tida godt;
    • nytte høvet;
    • nytte noko opp att
  2. vere til hjelp;
    hjelpe, gagne
    Døme
    • det nyttar ikkje å nekte;
    • kva kan det nytte?

Faste uttrykk

  • nytte seg av
    hjelpe seg med;
    bruke
  • nytte ut
    gjere full bruk av;
    utnytte
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
Side 1 av 10