Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fagmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

qua

preposisjon

Uttale

kva

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som, i egenskap av
Eksempel
  • uttale seg qua fagmann
Artikkelside

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • få kyndig hjelp
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en solid planke
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. Eksempel
    • solide sko
  4. Eksempel
    • et solid måltid
  5. Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  6. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  7. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma
Artikkelside

sammenheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha, stå i sammenheng med;
    • sammenhengen mellom utdanning og levealder;
    • det var god sammenheng mellom kapitlene;
    • lese, se noe i sammenheng – som et hele, under ett
  2. tankeklarhet, orden
    Eksempel
    • det var ikke sammenheng i foredraget
  3. Eksempel
    • sitatet var revet ut av sin sammenheng
  4. faktiske forhold, omstendigheter
    Eksempel
    • en må være fagmann for å forstå sammenhengen
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fagmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

qua

preposisjon

Uttale

kva

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som, i eigenskap av
Døme
  • uttale seg qua fagmann
Artikkelside

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside

teknolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; sjå -log

Tyding og bruk

person med teknologisk utdanning;
teknologisk fagmann
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

    • ein solid planke
    • ein solid gubbe
    • ein solid sko
    • eit solid måltid
    • ein solid fagmann
  6. grundig, vel underbygd
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  7. med trygg, god økonomi
    • eit solid firma
Artikkelside

samanheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (3

Tyding og bruk

  1. (nøye) samband
    Døme
    • ha, stå i samanheng med;
    • det var god samanheng mellom kapitla;
    • lese, sjå noko i samanheng – dvs som ein heilskap
  2. klar tankegang, orden
    Døme
    • det var ikkje samanheng i førelesinga
  3. Døme
    • sitatet var rive ut av samanhengen
  4. eigenleg, verkeleg måte, ordning, skipnad
    Døme
    • ein må vere fagmann for å skjøne samanhengen
Artikkelside