Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 762 oppslagsord

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning etter komparativ (1
    Døme
    • det er verre enn før;
    • det kjem fleire enn eg;
    • ingen annan enn du;
    • lenger enn langt;
    • meir enn gjerne;
    • han er mykje betre enn konkurrenten
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter komparativ (1 eller etter ‘annan’
    Døme
    • du liker henne betre enn eg gjer;
    • sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde;
    • han er høgare enn eg var på den alderen
Artikkelside

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Tyding og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn eit nytt moment;
    og, men, kva med
    Døme
    • eg vil, enn du?
    • kan du ikkje? Enn i morgon?
  2. brukt i utrop: tenk
    Døme
    • enn ein slik tosk!
    • enn å stå slik og lyge!
    • enn så godt!
    • enn at vi er gifte!
Artikkelside

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enno’

Tyding og bruk

  1. enda (4, 2), ytterlegare
    Døme
    • det er med stor glede eg enn ein gong les manuskriptet
  2. Døme
    • ingen kunne sjå henne, enn mindre høyre henne
  3. brukt for å uttrykkje at noko gjeld uavhengig av alle andre forhold;
    Døme
    • kva som enn hender;
    • kva du enn gjer;
    • kor du enn bur;
    • kven du enn er

Faste uttrykk

  • enn seie
    og enda mindre;
    og særleg
    • det er vanskeleg å lese det, enn seie forstå det
  • enn så lenge
    inntil vidare;
    førebels
    • enn så lenge har han arbeidsoppgåver nok
  • om enn
    enda om;
    enda (2
    • huset er i god stand, om enn det er gammalt
Artikkelside

reseptar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekspeditør på apotek med kortare utdanning enn farmasøyt
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside

forlove seg

Tyding og bruk

Sjå: forlove
  1. avtale ekteskap;
    Døme
    • dei forlova seg førre veke;
    • det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
  2. love meir enn ein kan halde
Artikkelside

forlove 1

forlova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forlove seg
    • avtale ekteskap;
      trulove seg (1)
      • dei forlova seg førre veke;
      • det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
    • love meir enn ein kan halde
Artikkelside

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Tyding og bruk

  1. lyst og fast støtte- og bindevev som er mjukare enn bein, og som kan gje litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)
Artikkelside

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk bronzo

Tyding og bruk

  1. legering (2) av kopar (1) og tinn (1) der tinnet utgjer mindre enn 25 %
    Døme
    • ein gammal mynt av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Døme
    • Noreg tok ein bronse i verdsmeisterskapen
Artikkelside
Side 1 av 77