Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
538 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

el 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt él

Betydning og bruk

byge med nedbør;
Artikkelside

el 2

forkorting

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våkouve el. våkåver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavlig i hesteveddeløp om tur over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag står over en omgang i seriekonkurranser med ulikt antall deltakere
  3. det å bli valgt uten motkandidat
Artikkelside

makko

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Mako el Orfali bey, egyptisk embetsmann

Betydning og bruk

  1. egyptisk bomull
  2. underklær av makko (1)
Artikkelside

elkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av el (2

Betydning og bruk

kortform av elektrisk kraft
Eksempel
  • produksjon av elkraft
Artikkelside

iling, eling 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘eling’; av el (1

Betydning og bruk

plutselig følelse av glede, redsel, smerte eller lignende
Eksempel
  • det gikk ilinger av fryd gjennom meg
Artikkelside

eling 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘byge’; av el (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • elingene kom feiende over himmelen
Artikkelside

elgitar

substantiv hankjønn

Opphav

av el (2

Betydning og bruk

elektrisk gitar
Artikkelside

eldrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av el (2

Betydning og bruk

kortform av elektrisk drift
Eksempel
  • gå over til eldrift
Artikkelside

eldorado

substantiv intetkjønn

Opphav

av spansk el dorado, ‘den forgylte’, ‘gull-landet’

Betydning og bruk

paradisisk sted;
ønskested
Eksempel
  • et eldorado for fiskere
Artikkelside

Nynorskordboka 500 oppslagsord

el 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt él

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør;
Artikkelside

el 2

forkorting

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-
Artikkelside

ale 2

ala

verb

Opphav

norrønt ala

Tyding og bruk

  1. fø (opp, fram);
    jamfør avle (2
    Døme
    • ale opp krøter;
    • ale seg til ei ny ku
  2. dyrke fram
    Døme
    • ale frukttre

Faste uttrykk

  • ale fram
    fø, dyrke eller avle fram
    • ale fram tomatar;
    • ale fram ein ny sauerase
  • ale på
    • fø på
      • denne kalven er ikkje noko å ale på
    • tenkje (ut), bryggje på;
      planleggje
      • ale på hemn
  • ale til seg
    lokke til seg
Artikkelside

ele 2

ela

verb

Tyding og bruk

regne eller snøe med byer
Artikkelside

elje

elja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

ale, fostre (opp)
Døme
  • elje opp dyr
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
Artikkelside

los 3, lòs 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt los ‘(opp)løysing’; samanheng med laus

Tyding og bruk

Døme
  • kome på los(et) – kome i gang, bli laus el. ferdig;
  • elva fekk isflaket på los;
  • sleppe seg på los
Artikkelside

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. stå for, vise (seg i);
    gje (språkleg) form, formulere;
    • valet uttrykker folkeviljen;
    • konjunktiv uttrykker eit ynske;
    • uttrykke stor takk, stor tvil;
    • uttrykke kva ein meiner;
    • uttrykke seg (klart, dumt) – ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
  2. i matematikk:
    • finn lengda uttrykt i meter
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat
Artikkelside

trekte, trakte 2

trekta, trakta

verb

Opphav

av trekt

Tyding og bruk

lage drikk ved å slå kokande vatn på turka eller oppmale emne (til smak el andre føremål)
Døme
  • trekte kaffi, te
Artikkelside
Side 1 av 50