Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dynamitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamis ‘kraft’; laget av den svenske oppfinneren Alfred Nobel

Betydning og bruk

  1. sprengstoff av blant annet nitroglyserol
    Eksempel
    • sprenge vekk steinene med dynamitt
  2. i overført betydning: noe som har kraft og kan gi en sterk effekt
    Eksempel
    • sammen er vi dynamitt;
    • saken er politisk dynamitt

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt

dynamittladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mengde av sprengstoffet dynamitt (1) som blir detonert på én gang
Eksempel
  • sprenge en stein ved hjelp av en dynamittladning;
  • dynamittladningen gikk av ved et uhell

dynamittbombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bombe (1, 1) der dynamitt (1) er brukt som sprengstoff
Eksempel
  • politiet fant en hjemmelaget dynamittbombe

dynamittpatron

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patronformet pakke med dynamitt (1);
Eksempel
  • fyre av en dynamittpatron

dynamittgubbe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patronformet pakke med dynamitt (1);
Eksempel
  • detonere en dynamittgubbe

borehull, borehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull, brønn (2) som er boret i jord, stein eller lignende
Eksempel
  • arbeidslaget hadde gjort klar borehull for dynamitt

Nynorskordboka 7 oppslagsord

dynamitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamis ‘kraft’; laga av den svenske oppfinnaren Alfred Nobel

Tyding og bruk

  1. sprengstoff av mellom anna nitroglyserol
    Døme
    • sprengje vekk steinane med dynamitt
  2. i overført tyding: noko som har kraft og kan gje sterk effekt
    Døme
    • saman er vi dynamitt;
    • saka er politisk dynamitt

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
  2. suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
  3. suffiks brukt i namn på visse insekt;
    i ord som termitt (2
  4. suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
    i ord som nitritt
  5. suffiks brukt i namn på eksplosiv;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks i namn på ymse andre stoff;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i namn på blomstrar;
    i ord som margeritt

dynamittladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mengd av sprengstoffet dynamitt (1) som blir detonert på éin gong
Døme
  • sprengje ein stein ved hjelp av ei dynamittladning;
  • dynamittladninga gjekk av ved eit uhell

dynamittbombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bombe (1, 1) der dynamitt (1) er brukt som sprengstoff
Døme
  • politiet fann ei heimelaga dynamittbombe

dynamittpatron

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

patronforma pakke med dynamitt (1);
Døme
  • fyre av ei dynamittpatron

dynamittgubbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patronforma pakke med dynamitt (1);
Døme
  • detonere ein dynamittgubbe

borehol, borehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol, brønn (2) som er bora til dømes i stein, jord og liknande
Døme
  • fylle borehola med dynamitt