Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin diamas; opprinnelig gresk adamas ‘hardt metall’

Betydning og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, også brukt til tekniske formål
Eksempel
  • en gullring besatt med diamanter;
  • glitre som diamanter;
  • framstille kunstige diamanter;
  • skjære glass med diamant

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter

innfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av innfatte

Betydning og bruk

ramme, kant eller list som innfatter noe
Eksempel
  • briller med svart innfatning;
  • en diamant i nydelig innfatning;
  • smårutete vinduer med innfatning av bly

diamantbor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bor (1 med spiss av diamant

uslepen

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et uslepent vesen

Faste uttrykk

  • uslepen diamant
    (men uslepet eller uslipt glass) også i overført betydning: person som har tiltalende egenskaper, men er uten kjennskap til kultivert opptreden

fasett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk diminutiv av face ‘ansikt’

Betydning og bruk

  1. liten, slipt flate på diamant, glassprisme eller lignende
  2. form som noe framtrer i;
    Eksempel
    • saken har mange fasetter

edelstein, edelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smykkestein av hardt og glansfullt mineral
Eksempel
  • smykker besatt med edelsteiner;
  • en ring med edelsteiner av diamant, safir og rubin;
  • grave etter gull og edelsteiner

Nynorskordboka 3 oppslagsord

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin diamas; opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’

Tyding og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, òg brukt til tekniske føremål
Døme
  • ein ring med tre diamantar;
  • glitre som diamantar;
  • skjere glas med diamant

ripe 3

ripa

verb

Opphav

samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. streke (til dømes med kvass reiskap), risse, rispe (3, 1)
    Døme
    • ripe opp bordplata;
    • diamant ripar glas
    • rive av
      • ripe av ei fyrstikk;
      • ripe lauv
  2. stryke av stad, rømme, ha seg unna
    Døme
    • han måtte ripe

diamantbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bor (1 med spiss av diamant