Bokmålsordboka
briljant 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en briljant | briljanten | briljanter | briljantene |
Uttale
briljanˊt; briljanˊgtOpphav
av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2Betydning og bruk
edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
- bruden bar et diadem med briljanter