Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bråke 1

bråka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp;

bråke 2

bråka

verb

Opphav

samanheng med brake (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjelle ut ungar som bråkar;
    • maskinen bråka fælt
  2. Døme
    • kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?

bråk 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk brake

Tyding og bruk

reiskap til å bråke (1 hamp eller lin med;

bråk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bråke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre bråket frå flya;
    • det er bråk i klasserommet;
    • ein full mann laga bråk
  2. Døme
    • det er ingenting å lage slikt bråk for;
    • no blir det bråk om jordbruksoppgjeret