Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • kle seg i brunt
Artikkelside

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Artikkelside

brunsteke, brunsteike

verb

Betydning og bruk

  1. steke (1) noe så det blir brunt;
    Eksempel
    • brunstek løken i smør
  2. steke (3) i sola
    • brukt som adjektiv:
      • brunstekte kropper
Artikkelside

brennevin

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk bernewin, opprinnelig ‘brent (dvs. destillert) vin’; jamfør brandy

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol
Eksempel
  • smugle brennevin og sigaretter;
  • sitte i godstolen med brunt brennevin og en sigar
Artikkelside

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!
Artikkelside

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’

Betydning og bruk

flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria
Artikkelside

kraftpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterkt, brunt innpakningspapir
Artikkelside

lakris

substantiv hankjønn

Uttale

lakˋris; lakriˊs

Opphav

opprinnelig fra gresk glykyrrhiza, av glykys ‘søt’ og rhiza ‘rot’

Betydning og bruk

  1. søtt, svart eller brunt stoff som utvinnes av lakrisrot og brukes blant annet i hostesaft og godteri
  2. seig, svart eller brun søtsak tilsatt lakris (1)
    Eksempel
    • salt lakris;
    • myk lakris
Artikkelside

kanel

substantiv hankjønn

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk can(n)elle, av canne ‘rør’; samme opprinnelse som kanal

Betydning og bruk

brunt krydder med søtlig smak, laget av kanelbark
Eksempel
  • strø sukker og kanel på grøten

Faste uttrykk

  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

brunt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brun farge
Døme
  • kle seg i brunt
Artikkelside

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside

brunsteikje, brunsteike

brunsteikja, brunsteika

verb

Tyding og bruk

  1. steikje (1) noko så det blir brunt
    Døme
    • knust kavring skal brunsteikjast i smør
  2. Døme
    • sola brunsteikjer tømmerveggen
  3. brukt som adjektiv:
    • brunsteikte kroppar
Artikkelside

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kakkerlak og baskisk kakalardo; frå spansk cucaracha, av cuca ‘(korn)makk’

Tyding og bruk

flattrykt, oftast brunt, altetande insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria
Artikkelside

kraftpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sterkt, brunt omslagspapir
Artikkelside

kanel

substantiv hankjønn

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk can(n)elle, av canne ‘røyr’; same opphav som kanal

Tyding og bruk

brunt krydder med søtleg smak, laga av kanelbork
Døme
  • lefser med smør, sukker og kanel

Faste uttrykk

  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

karamellisere

karamellisera

verb

Tyding og bruk

  1. smelte sukker til karamell (1)
    Døme
    • det tok lang tid å karamellisere sukkeret
  2. gje eit dekke av karamell
    Døme
    • ho har karamellisert nøttene
  3. steikje noko slik at det blir brunt (og søtare)
    • brukt som adjektiv
      • karamellisert lauk
Artikkelside

zirkon

substantiv inkjekjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk; italiensk frå persisk zargun ‘gyllen’

Tyding og bruk

krystalliserande, hardt, brunt eller gulraudt mineral
Artikkelside

sulfatcellulose, sulfatsellulose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

cellulose som særleg blir brukt til å lage brunt (kraft)papir av
Artikkelside

rust 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med raud

Tyding og bruk

  1. lag av (raud)brunt jern(hydr)oksid som blir avsett på overflata av jern og stål i råmen luft eller i vatn
    Døme
    • banke rust;
    • behandle ein bil mot rust
  2. hås, skurrande lyd
    Døme
    • han svarte med rust i målet
  3. plantesjukdom framkalla av rustsopp
    Døme
    • kornrust
Artikkelside
Side 1 av 2