Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

kanel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kanelkanelenkanelerkanelene

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk can(n)elle, av canne ‘rør’; samme opprinnelse som kanal

Betydning og bruk

brunt krydder med søtlig smak, laget av kanelbark
Eksempel
  • strø sukker og kanel på grøten

Faste uttrykk

  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel