Avansert søk

149 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme

berge

verb

Opphav

norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. føre eller hjelpe til et trygt sted fra et sted der det er fare for skade eller ødeleggelse;
    Eksempel
    • mannskapet på den forliste båten ble berget;
    • de berget livet ved å hoppe ut gjennom vinduet
  2. bringe i hus, sikkerhet
    Eksempel
    • berge avlingen
  3. i idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
    Eksempel
    • berge seieren

Faste uttrykk

  • berge seg
    • (greie å) forsørge seg
      • kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
    • (greie å) redde seg
      • de berget seg opp av sjøen
  • berge seil
    minke på seilføringen (i sterk vind)

mosegrønn

adjektiv

Betydning og bruk

dyp gulgrønn
Eksempel
  • mosegrønt berg;
  • en mosegrønn jakke

hoggbratt

adjektiv

Betydning og bruk

svært bratt;
Eksempel
  • et hoggbratt berg;
  • en hoggbratt bakke

helle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Eksempel
    • legge heller foran inngangen;
    • støpte heller
  2. jernplate til å steke på;
    Eksempel
    • steke lefser på helle
  3. fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is);
  4. flat liten grunne (1 av berg i sjø eller vann;
    flatt berg ved sjøen

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen

klov 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klof

Betydning og bruk

sprekk eller fordypning i berg;

klive

verb

Opphav

norrønt klífa

Betydning og bruk

gå med lange skritt, ofte oppover;
Eksempel
  • klive opp et berg

klippe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bratt fjell;
    Eksempel
    • steile klipper;
    • falle utfor en bratt klippe
  2. i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
    Eksempel
    • en klippe i midtforsvaret;
    • være en klippe i stormen

Faste uttrykk

  • fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe
    fra opphøyelse til fornedrelse
    • det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe

minebor

substantiv intetkjønn

Opphav

av mine (2

Betydning og bruk

bor (1 til å bore hull for sprengstoff med i berg som skal mineres

Nynorskordboka 102 oppslagsord

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

berge

berga

verb

Opphav

norrønt bjarga, opphavleg ‘gøyme’

Tyding og bruk

  1. føre eller hjelpe til ein trygg stad frå ein stad der det er fare for skade eller øydelegging;
    ta vare på
    Døme
    • berge ein druknande;
    • berge livet
  2. hauste (inn)
    Døme
    • berge høyet i hus;
    • berge kornet i hus;
    • berge potetene i hus
  3. i idrett, i overført tyding: unngå tap, nedrykk
    Døme
    • laget berga sigeren

Faste uttrykk

  • berge segl
    minke på seglføringa (i sterk vind)
  • berge seg
    • (greie å) livnære seg
      • ha lite å berge seg med
    • (greie å) redde seg
      • berge seg gjennom mange farar
    • halde seg, styre seg
      • eg kunne ikkje berge meg for lått

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;

stå som i berg

Tyding og bruk

stå heilt fast;
Sjå: berg
Døme
  • maskinen stod som i berg

tru kan flytte berg

Tyding og bruk

tru kan utrette store ting;
Sjå: berg

blad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blað

Tyding og bruk

  1. tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein
    Døme
    • alltidgrøne blad;
    • blad og blom;
    • fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
  2. noko tynt og flatt som minner om eit blad (1)
    Døme
    • bladet på ein kniv
  3. stykke papir (med eller utan tekst) som har eit visst format;
    Døme
    • siste blada i boka er borte;
    • ei skriveblokk med 100 blad;
    • spele frå bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis (1)
    Døme
    • aviser og blad

Faste uttrykk

  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • to blad
    brukt om to personar med same etternamn
    • to blad Berg

klov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klof

Tyding og bruk

  1. sprekk eller fordjupning i berg;

innsprengd

adjektiv

Opphav

jamfør sprengje

Tyding og bruk

som er sprengd inn
Døme
  • i berg finst innsprengd grafitt, men han kan òg lagast kunstig

hole 1, hòle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

  1. holrom inni berg eller under jordoverflata
    Døme
    • ei underjordisk hole
  2. holrom i kroppen
  3. rom eller stad der ein kan halde til uforstyrra
    Døme
    • trekkje seg attende til den private hola si

hoggbratt

adjektiv

Tyding og bruk

svært bratt;
Døme
  • eit hoggbratt berg;
  • ein hoggbratt bakke