Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

bekjent 1

substantiv hankjønn

Uttale

bekjenˊt

Opphav

substantivering av bekjent (2

Betydning og bruk

person som en kjenner;
Eksempel
  • en bekjent av meg;
  • mange av mine bekjente deltok på møtet
Artikkelside

bekjent 2

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

som en kjenner til;
Eksempel
  • gjøre seg bekjent med noe eller noen

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av
Artikkelside

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint
Artikkelside

oppsøke

verb

Betydning og bruk

henvende seg til;
besøke
Eksempel
  • oppsøke en gammel bekjent;
  • oppsøke advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkende virksomhet
    det å ta kontakt med eller henvende seg til folk der de er
    • drive oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøet
Artikkelside

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’

Betydning og bruk

kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
  • det stod en notis om ulykken i avisen

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om
Artikkelside

notifisere

verb

Opphav

fra latin , av notus ‘bekjent’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. meddele, kunngjøre
  2. overlevere en diplomatisk note
Artikkelside

kjennes ved

Betydning og bruk

  1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
    vite av
    Eksempel
    • de ville ikke kjennes ved ham
  2. stå inne for, være bekjent av;
    vedgå, tilstå
    Eksempel
    • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

kjenning 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de var gamle kjenninger
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanse eller oppleve (på en bestemt måte);
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    • innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    • stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

anstendig

adjektiv

Uttale

anstenˊdig

Opphav

frå tysk; jamfør anstand

Tyding og bruk

  1. som ein kan vere bekjent av
    Døme
    • eit anstendig budsjett
  2. til skilnad frå uanstendig
    Døme
    • eit anstendig menneske
    • brukt som adverb
      • vere anstendig kledd
Artikkelside
Side 1 av 3