Bokmålsordboka
notifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å notifisere | notifiserer | notifiserte | har notifisert | notifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| notifisert + substantiv | notifisert + substantiv | den/det notifiserte + substantiv | notifiserte + substantiv | notifiserende |
Opphav
fra latin , av notus ‘bekjent’ og -ficere ‘gjøre’Betydning og bruk
- meddele, kunngjøre
- overlevere en diplomatisk note