Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

au 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av au (3

Betydning og bruk

lyd en gir fra seg som uttrykk for smerte
Eksempel
  • et kraftig au
Artikkelside

au 2

adverb

Betydning og bruk

Artikkelside

au 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt aufi

Betydning og bruk

  1. i utrop, som uttrykk for fysisk smerte
    Eksempel
    • au, du tråkker på meg!
  2. brukt i uttrykk for uventet skuffelse, lei overraskelse
    Eksempel
    • au da, var det så mange feil?
Artikkelside

aue

verb

Betydning og bruk

ynke seg
Eksempel
  • aue seg som et barn
Artikkelside

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger
Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

aupairordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordning (1) som regulerer ansettelsesforholdene til en au pair
Eksempel
  • hindre misbruk av aupairordningen;
  • aupairordningen skal fungere som kulturutveksling
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vóndr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var ikke vondt om penger – det skortet ikke på penger;
    • gammel vane er vond å vende;
    • jeg har vondt for å tro det
  2. (fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig;
    Eksempel
    • ha vondt i halsen, hodet;
    • en vond lukt, smak;
    • ha vond samvittighet
    • som adverb:
      • det er ikke vondt ment;
      • det var vondt å miste barnet;
      • vonde netter;
      • au, det gjør vondt;
      • smake vondt
    • som adverb:
      • snakke vondt om en
    • som substantiv:
      • det gjør bare vondt verre;
      • ta det vonde med det gode
  3. Eksempel
    • være vond på en

Faste uttrykk

  • ha vondt av
    synes synd på
Artikkelside

utropsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er vanlig i utrop, interjeksjon
Eksempel
  • utropsord som ‘au’, ‘fy’, ‘huff’
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • leve i skitt og elendighet
  3. Eksempel
    • denne bilen er noe skitt
    • ussel, ynkelig person
      • du er en skitt
  4. i forbindelser som

Faste uttrykk

  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen
  • skitt au
    pytt, blås, la gå
  • skitt la gå
    pytt, blås, la gå
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

au 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd ein gjev frå seg som uttrykk for smerte
Døme
  • høyre eit au
Artikkelside

au 2

adverb

Opphav

norrønt auk

Tyding og bruk

Artikkelside

au 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt aufi

Tyding og bruk

  1. i utrop, som uttrykk for fysisk smerte
    Døme
    • au! du trør på meg!
  2. brukt i uttrykk for uventa vonbrot, lei overrasking
    Døme
    • au da, var det så mange feil?
Artikkelside

aue

aua

verb

Tyding og bruk

seie au (3;
ynke seg
Døme
  • aue seg som eit barn
Artikkelside

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!
Artikkelside

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar
Artikkelside

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;
motsett monoftong
Døme
  • dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’
Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

aupairordning

substantiv hokjønn

Opphav

av au pair

Tyding og bruk

ordning (2) som regulerer tilsetjingstilhøva til ein au pair
Døme
  • misbruk av aupairordninga;
  • aupairordninga skal fungere som kulturutveksling
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengar – det skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)
Artikkelside
Side 1 av 2