Bokmålsordboka
aue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aue | auer | aua | har aua | au! |
| auet | har auet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| aua + substantiv | aua + substantiv | den/det aua + substantiv | aua + substantiv | auende |
| auet + substantiv | auet + substantiv | den/det auede + substantiv | auede + substantiv | |
| den/det auete + substantiv | auete + substantiv | |||
Betydning og bruk
si au (3;
ynke seg
Eksempel
- aue seg som et barn