Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

aspekt

substantiv intetkjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘se på’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sak med mange aspekter;
    • nye aspekter er kommet til
  2. i astronomi: innbyrdes forhold mellom himmellegemene
  3. i flertall: varsel, merke etter aspektene på himmelen
  4. i språkvitenskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer hvordan en handling foregår, særlig med hensyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart
Artikkelside

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i perfektiv (1, 1)
Artikkelside

iterativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av iterativ (3

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalkategori som uttrykker iterativt (1 aspekt (4)
Artikkelside

naturelement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. en av flere kategorier som stoffer i naturen kan deles inn i
    Eksempel
    • naturelementene jord, vann, ild og luft
  2. naturkraft, for eksempel vind eller bølger
    Eksempel
    • trosse naturelementene og seile over fjorden
  3. del eller aspekt av natur
    Eksempel
    • byggingen må ta hensyn til naturelementer som stein eller vegetasjon
Artikkelside

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  3. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk
Artikkelside

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)
Artikkelside

eskatologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eskatologi
Eksempel
  • et eskatologisk skrift;
  • tekstens eskatologiske aspekt
Artikkelside

enøyd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har bare ett øye
    Eksempel
    • et enøyd monster
  2. som bare har øye for ett aspekt, én vinkling, én sak eller en avgrenset del av noe;
    Eksempel
    • et enøyd resonnement;
    • de ble anklaget for å drive enøyd og subjektiv etterforskning
Artikkelside

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘avmåle’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. fysisk utstrekning i én retning
    Eksempel
    • de tre dimensjonene bredde, lengde og høyde;
    • en flate har to dimensjoner;
    • Einstein innførte tiden som den fjerde dimensjon
  2. omfang av en bestemt størrelse
    Eksempel
    • skruer i alle dimensjoner;
    • et bygg med store dimensjoner;
    • saken antok betydelige dimensjoner;
    • et problem av globale dimensjoner;
    • en skandale av dimensjoner
  3. et bestemt trekk ved en sak, et fenomen eller lignende;
    side, aspekt
    Eksempel
    • en moralsk dimensjon;
    • en politisk dimensjon;
    • den religiøse dimensjonen;
    • tilføre rollen en ny dimensjon
Artikkelside

aksjonsart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalform som markerer om en handling skjer på et bestemt tidspunkt eller vedvarer;
jamfør aspekt (4)
Eksempel
  • durativ aksjonsart;
  • perfektiv aksjonsart
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart
Artikkelside

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer perfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i perfektiv (1, 1)
Artikkelside

iterativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

av iterativ (3

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer iterativt (3 aspekt (4)
Artikkelside

multi-

prefiks

Opphav

av latin multus ‘mykje’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko består av mange aspekt;
Artikkelside

naturelement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ein av fleire kategoriar som stoff i naturen kan bli delte inn i
    Døme
    • naturelement som eld, vatn, jord, luft og metall
  2. naturkraft, til dømes vind eller bølgjer
    Døme
    • trasse naturelementa og gå på skitur i dårleg vêr
  3. del av eller aspekt ved natur
    Døme
    • naturelement som elvar, fjell og vegetasjon
Artikkelside

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  3. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon
Artikkelside

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar
Artikkelside

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)
Artikkelside

einøygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har berre eitt auge
    Døme
    • eit einøygd monster
  2. som berre har auge for eitt aspekt, éi vinkling, éi sak eller ein avgrensa del av noko;
    Døme
    • eit einøygd verdsbilete;
    • teksten har eit altfor einøygd fokus
Artikkelside

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘måle ut’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. fysisk utstrekning i éi retning
    Døme
    • dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd;
    • ei flate har to dimensjonar;
    • Einstein innførte tida som den fjerde dimensjonen
  2. omfang av ein viss storleik
    Døme
    • dimensjonen på materialen;
    • ei sak med store dimensjonar;
    • ein skandale av dimensjonar
  3. eit visst trekk ved ei sak, eit fenomen eller liknande;
    side, aspekt
    Døme
    • ein religiøs dimensjon;
    • ein historisk dimensjon;
    • den estetiske dimensjonen;
    • politikken har fått ein ny dimensjon med miljørørsla;
    • kulturelt mangfald er ein viktig dimensjon i kulturpolitikken
Artikkelside
Side 1 av 2