Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren

hekte 2

verb

Opphav

av lavtysk hechten; samme opprinnelse som hefte (2

Betydning og bruk

  1. feste sammen med hekte (1, 1)
    Eksempel
    • hekte en kofte;
    • hekte kroken på døra;
    • hekte sammen noe
  2. henge seg opp eller bli sittende fast i noe
    Eksempel
    • gasspedalen hektet seg opp;
    • hun hektet foten fast i en rot;
    • alpinisten hektet i den nest siste porten;
    • hekte seg opp i detaljer;
    • kan jeg hekte meg på dere?
  3. Eksempel
    • bli hektet for smugling
  4. i fotball: stoppe ulovlig;
    Eksempel
    • spilleren ble hektet innenfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • være hekta på
    • være avhengig av
      • være hekta på heroin
    • være veldig interessert i
      • jeg er helt hekta på denne serien

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt

sette fast

Betydning og bruk

feste; også: arrestere;
Se: sette

huke 2

verb

Opphav

av huk (2

Betydning og bruk

  1. stikke eller hekte (hake, krok eller lignende) inn i ring eller annen åpning
    Eksempel
    • huke båtshaken i fortøyningsringen;
    • huke en nøkkel inn på nøkkelringen
  2. gripe eller dra til seg med hake, krok eller lignende
    Eksempel
    • huke fisken opp i båten
  3. få tak i;
    fakke, arrestere
    Eksempel
    • tyvene ble raskt huket

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å holde seg fast

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fastfeste;
      • sette noe i avisenrykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette segsige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fastmålbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deiglage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette oppgjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et husreise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noeutsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. rote, skape uorden
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua

pågripe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • pågripe tyven

arretere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som arrestere

Betydning og bruk

låse bevegelige deler av et finstilt måleinstrument

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten