Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 170 oppslagsord

ansvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andsvar

Tyding og bruk

  1. (moralsk) skyldnad til å stå til svars, til rette for noko
    Døme
    • ta på seg ansvaret for;
    • ha ansvaret for;
    • kjenne ansvar for noko;
    • på eige ansvar;
    • skrive frå seg alt ansvar;
    • stå til ansvar for
  2. i jus: rettsleg skyldnad
    Døme
    • gjere ansvar gjeldande mot ein tredje person

stå til rette/rettes

Tyding og bruk

stå til ansvar;
Sjå: rett
Døme
  • han må stå til rette for gjerningane sine

reproavdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling med ansvar for reproduksjon
Døme
  • reproavdelinga i trykkjeriet

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

Nav-kontor

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet er namnet på offentleg etat, forkorting for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, med ansvar for arbeidsmarknadstiltak, trygdeytingar og sosialhjelp

Tyding og bruk

kontor i kommunar og bydelar under den offentlege etaten Nav som tilbyr sosiale tenester

oppkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppmann (2)

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne

protokolltenest, protokollteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling i Utanriksdepartementet med ansvar for formalitetar og seremoniell i samband med statsvitjingar, diplomatisk samkvem med meir

prorataansvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: økonomisk ansvar der to eller fleire skuldnarar heftar for kvar sin del av eit gjeldskrav;

pliktkjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av ansvar for å oppfylle alle skyldnader
Døme
  • eg var driven av pliktkjensle