Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ange 2

verb

Opphav

norrønt anga

Betydning og bruk

gi fra seg ange (1;
lukte
Eksempel
  • det anger av nyslått høy;
  • asfalten anget av tjære og sand

ange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt angi

Betydning og bruk

(god) lukt
Eksempel
  • vår med ange av sevje og mold

lukt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lukt, fra lavtysk , opprinnelig ‘luftstrøm’; samme opprinnelse som luft og loft

Betydning og bruk

  1. (egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene;
    Eksempel
    • kjenne lukten av nystekt brød;
    • gå etter lukten;
    • det er en ubestemmelig lukt her
  2. Eksempel
    • miste smak og lukt på grunn av forkjølelse

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

blomsterange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ange (1 av blomster

duft

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘vellukt’; jamfør norrønt dupt ‘støv’

Betydning og bruk

  1. god lukt;
    Eksempel
    • en duft av timian;
    • duften av nybakt brød
  2. Eksempel
    • en duft av fjern fortid
  3. Eksempel
    • en duft av skandaler

Nynorskordboka 19 oppslagsord

ange 2

anga

verb

Opphav

norrønt anga

Tyding og bruk

gje frå seg ange (1
Døme
  • nysprotte lauv som angar friskt;
  • det anga av vår frå det grøne graset

ange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt angi

Tyding og bruk

(god)lukt
Døme
  • vår med ange av sevje og mold

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

  1. (eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
    Døme
    • lukta av nysteikt brød;
    • det er ei vond lukt her;
    • lukta reiv i nasen
  2. Døme
    • miste lukt og smak på grunn av forkjøling

mette 2

metta

verb

Opphav

norrønt metta; av mett

Tyding og bruk

  1. gjere mett, gje mat
    Døme
    • ha mange munnar å mette;
    • mette ein stor familie;
    • mette seg med laks
    • brukt som adjektiv
      • eit mettande måltid
  2. fylle, stette, tilfredsstille
    Døme
    • lufta var metta med ange;
    • marknaden er metta
  3. la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    jamfør metta (1)
    Døme
    • mette bordplata med voks, såpe eller olje

blomeange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ange (1 av blomstrar;

krusemynte

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plante med sterk ange og krusete blad av slekta mynte (1 i leppeblomfamilien;
    Mentha spicata var. crispata

godange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heggr

Tyding og bruk

busk eller tre i rosefamilien med kvite blomstrar med sterk ange og svarte bær;
Prunus padus

balsamange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk