Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt; aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 2) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent

britisk-engelsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er særmerkt for engelsk språk slik det blir brukt i Storbritannia
Døme
  • tale med britisk-engelsk aksent

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘broten’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Tyding og bruk

om tale av framandt språk: ukorrekt, lytefull, med aksent (4)
Døme
  • snakke gebrokke norsk

bryte på

Tyding og bruk

snakke (eit språk) med aksent;
Sjå: bryte
Døme
  • bryte på tysken

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'

Tyding og bruk

  1. diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
  2. i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar

tungeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slag med tunga (mot over- eller undermunnen)
    Døme
    • lyden blir artikulert med tungeslag
  2. Døme
    • norsk, framandt tungeslag

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter engelsk stress, tyding 3–5 etter tysk Druck; av trykkje

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • akseltrykk;
    • blodtrykk;
    • høgtrykk;
    • lufttrykk;
    • lågtrykk;
    • påtrykk;
    • skattetrykk;
    • trykket mot underlaget;
    • trykk i væsker;
    • det er høgt, lågt (el. sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet;
    • gje etter for trykketpåtrykket, presset
  2. framheving (av ei staving) når ein uttaler;
    Døme
    • stavingstrykk;
    • ordet har trykk(et) på første stavinga;
    • uttale ordet med ekstra trykk
  3. det å trykkje (3) tekst eller bilete;
    metode til å trykkje tekst eller bilete
    Døme
    • boktrykk;
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • flattrykk;
    • offsettrykk;
    • oljetrykk;
    • opptrykk;
    • silketrykk
  4. tekst eller bilete som er trykt (med ein viss metode);
    Døme
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • oljetrykk;
    • silketrykk
  5. mindre, trykt publikasjon;
    Døme
    • skillingstrykk;
    • særtrykk

trykkaksent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framheving av staving med hjelp av trykk (og ikkje tone);
dynamisk aksent, ekspiratorisk aksent

tonefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

talemusikk, aksent (4)
Døme
  • ho har nordnorsk tonefall