Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

huie

verb

Opphav

av hui (3

Betydning og bruk

  1. rope høyt og skingrende;
    rope ‘hui’
    Eksempel
    • ungene huiet og skrålte
  2. Eksempel
    • vinden huiet rundt huset
Artikkelside

hyle

verb

Opphav

jamfør yle og ule; trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller skrike høyt og skingrende;
Eksempel
  • ungen hylte og skrek til moren kom;
  • hyle som en stukket gris;
  • hyle av latter
Artikkelside

yle

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden ylte og pep;
  • vinden yler rundt husveggene
Artikkelside

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

hyl, hyling, tut (2, tuting
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • bli tutet ørene fulle med
    stadig få høre (om noe)
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

huie

huia

verb

Opphav

av hui (3

Tyding og bruk

  1. rope høgt og skingrande;
    rope ‘hui’
    Døme
    • ungane huia og skrålte
  2. Døme
    • vinden huia rundt huset
Artikkelside

hyle

hyla

verb

Opphav

truleg lydord; jamfør yle og ule (2

Tyding og bruk

lage ein høg, skingrande lyd;
Døme
  • ulven hyler;
  • ungen hylte og skreik;
  • ho hylte av redsle;
  • hyle av lått
Artikkelside

bergule

substantiv hokjønn

Opphav

av ule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

yle

yla

verb

Opphav

norrønt ýla; lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein sterk og langdregen lyd;
    Døme
    • yle som ein ulv;
    • hunden sette i å yle;
    • ungen ylte og skreik heile natta;
    • guten ylte av sinne;
    • vinden yler kring husveggene;
    • det bar av stad så det ylte kring dei
  2. gråte, jamre seg høgt
Artikkelside

ulv 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; truleg lydord

Tyding og bruk

Artikkelside

ul 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ule;
lyd når noko(n) uler
Døme
  • ulet frå vinden;
  • setje i eit ul
Artikkelside

ul 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ule (1, i samansetningar bergul
Artikkelside

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  3. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  5. om fugl: kakle
  7. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  8. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside