Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

overordentlig

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin extraordinarius

Betydning og bruk

  1. utenfor den vanlige orden;
    Eksempel
    • et overordentlig storting
  2. brukt som adverb: ualminnelig
    Eksempel
    • pressen har overordentlig stor makt

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

ting 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þing

Betydning og bruk

  1. i sammensetninger: forsamling av folkevalgte som utøver lokalt selvstyre
    Eksempel
    • fylkesting, storting, allting
  2. forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon
    Eksempel
    • Skøyteforbundets ting er kalt sammen;
    • fotballting
  3. Stortinget
    Eksempel
    • bli valgt inn, sitte på tinget
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
    Eksempel
    • kalle sammen til ting

styringsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av verk (2

Betydning og bruk

sentraladministrasjon og regjering
Eksempel
  • storting og styringsverk

storting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stórþing ‘alminnelig (kirke)forsamling’; av ting (2

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: Norges nasjonalforsamling
    Eksempel
    • § 49 i Grunnloven oppretter Stortinget;
    • loven ble vedtatt av Stortinget
  2. sesjon for storting (1)
    Eksempel
    • kongen erklærte Stortinget for åpnet;
    • oppløse Stortinget;
    • det 129. ordentlige storting
  3. bygning for storting (1)
    Eksempel
    • trikken stopper like utenfor Stortinget

sete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sæti; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. plass til å sitte på
    Eksempel
    • setet på en stol;
    • en buss med 40 seter;
    • sykkelsete, høysete
  2. det å sitte som medlem av en forsamling eller lignende
    Eksempel
    • ta, ha sete i regjeringen
  3. Eksempel
    • hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
  4. Eksempel
    • være øm i setet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

jamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påverknad av like store krefter;
    det at to ting veg kvarandre opp;
    likevekt
    Døme
    • vekta er i jamvekt;
    • kreftene held kvarandre i jamvekt
  2. det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre;
    Døme
    • jamvekt mellom tilbod og etterspurnad;
    • jamvekt mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Døme
    • han var så utor jamvekt
  4. i språkvitskap: det at trykket i eit ord er (om lag) like sterkt på to (korte) stavingar

årleg

adjektiv

Opphav

norrønt árligr

Tyding og bruk

  1. som går føre seg kvart år, som kjem att kvart år
    Døme
    • årlege storting;
    • mange dyrearter gjennomfører årlege vandringar
    • i uttrykk:
      • årleg års el. års årlegårlegårs
  2. som gjeld for året, for eit tidsrom på eitt år
    Døme
    • ei fast årleg inntekt;
    • eit årleg tap for landet;
    • 10 % årleg rente

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. offentleg møte av domstol til rettsavgjerder
    Døme
    • neste ting i byretten
  2. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a
    Døme
    • kome til tings
  3. i samansetningar: forsamling av folkevalde
    Døme
    • fylkesting
  4. Stortinget
    Døme
    • bli vald inn, sitje på tinget
  5. landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon
    Døme
    • fotballting

styringsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2, 5)

Tyding og bruk

sentraladministrasjon og regjering
Døme
  • storting og styringsverk

stortingsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

periode som eit storting er valt for
Døme
  • stortingsperioden er no fire år

storting

substantiv inkjekjønn

Opphav

oppatteke i 1814 etter norrønt stórþing ‘stort ting’ (om felleskyrkjeleg møte)

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
    Døme
    • Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
  2. sesjon for storting (1)
    Døme
    • kongen erklærte Stortinget for opna;
    • løyse opp Stortinget
  3. bygning for storting (1)
    Døme
    • Stortinget ligg ved Karl Johan