Bokmålsordboka
residens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en residens | residensen | residenser | residensene |
Opphav
fra middelalderlatin; jamfør residereBetydning og bruk
- oppholdssted for en fyrste
Eksempel
- kongens residens
- spøkefullt: bolig
Eksempel
- ha en liten residens i fjellbygda