Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei
Artikkelside

gangbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. brukbar, gyldig, akseptabel
    Eksempel
    • gangbar mynt;
    • gangbar valuta;
    • et gangbart uttrykk;
    • en gangbar løsning;
    • vurdere hva som er politisk gangbart
  2. som en kan gå på
    Eksempel
    • en gangbar sti
Artikkelside

nærområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område som ligger i nærheten av der en bor
    Eksempel
    • kjenne hver sti og vei i nærområdet
  2. større område som grenser opp til en annen region eller et annet land
Artikkelside

løype 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løype (4

Betydning og bruk

  1. vei eller sti med tydelige skispor
    Eksempel
    • godt preparerte løyper;
    • en merket løype;
    • rope ‘løype’ for å komme forbi i skisporet
  2. merket vei for terrengløp
    Eksempel
    • en krevende løype
  3. bratt sted der en renner tømmer nedover
  4. i overført betydning: forløp, prosess, utvikling
    Eksempel
    • de ligger godt an i løypa til å vinne valget
Artikkelside

natursti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som går gjennom et naturområde
  2. tilrettelagt løype i område med naturfenomener som er verdt å se
Artikkelside

kløvsti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sti som er farbar med kløvdyr
Artikkelside

kleiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kleif; beslektet med klive

Betydning og bruk

bratt bergside med sti eller vei over
Artikkelside

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider, særlig pikespeider, i alderen ca. 11–13 år
Artikkelside

holde sin sti ren

Betydning og bruk

(etter Sal 119,9) opptre uangripelig;
Se: sti
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar
Artikkelside

krøtersti, krøterstig, krøttersti, krøtterstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti opptrakka av krøter (1)
  2. dårleg veg
Artikkelside

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa
Artikkelside

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå
Artikkelside

kløvsti, kløvstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti som er farande med kløvdyr
Artikkelside

kleiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kleif; samanheng med klive

Tyding og bruk

bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over
Artikkelside

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar, særleg jentespeidar, i alderen om lag 11-13 år
Artikkelside

halde stien sin rein

Tyding og bruk

te seg ulasteleg, vere lytelaus;
Sjå: sti
Artikkelside

gangsti, gangstig, gongesti, gongestig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti for fotgjengarar
Artikkelside

geitesti, geitestig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti etter geiter
Artikkelside
Side 1 av 3