Bokmålsordboka
kleiv
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kleiv | kleiven | kleiver | kleivene |
hunkjønn | ei/en kleiv | kleiva |
Opphav
norrønt kleif; beslektet med kliveBetydning og bruk
bratt bergside med sti eller vei over