Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

steile 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

reise seg på bakbeina
Eksempel
- hesten steilet
reagere sterkt
Eksempel
- jeg steilet da jeg fikk høre prisen

steil

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

bratt
Eksempel
- steile fjell;
- stien gikk steilt opp gjennom lia
stiv, ubøyelig
Eksempel
- innta en steil holdning;
- stå steilt på sitt

pukke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

slå sund, knuse stein
dekke med pukkstein;
være steil og kranglevoren
Eksempel
- pukke og gruse veien

Faste uttrykk

pukke på
stå steilt og hardnakket på noe

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

som heller kraftig;
steil (1)
Eksempel
- en bratt fjellside;
- bratt og ulendt terreng
- brukt som adverb
  veien stiger bratt;
  fjellet skråner bratt ned mot fjorden
om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
Eksempel
- et bratt fall i oljeprisen;
- være forberedt på en bratt læringskurve
- brukt som adverb
  keeperens formkurve pekte bratt oppover
om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
Eksempel
- hun var bratt i nakken

Nynorskordboka 2 oppslagsord

steil

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

bratt
Døme
- steile fjell
stiv, sta, ubøyeleg
Døme
- ei steil haldning
- som adverb:
  partane stod steilt mot kvarandre

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Tyding og bruk

som hallar mykje;
steil (1)
Døme
- ein bratt bakke
- brukt som adverb:
  vegen steig bratt
om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
Døme
- eit bratt fall i realløna;
- det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
- brukt som adverb
  folketalet i området har gått bratt nedover
om kroppshaldning: rak (3, 1), rett (3, 1)
Døme
- bratt i nakken;
- halde seg rak og bratt i ryggen