Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rukkel

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med rugge (2 og rugle (2

Betydning og bruk

noe som er falleferdig, skrap
Eksempel
  • riv hele rukkelet!

rugl

substantiv intetkjønn

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. vakling;
  2. gruppe forkalkede rødalger (som kan skape ugreie i fiskeredskapen)

ujevnhet, ujamnhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være ujevn
    Eksempel
    • hans vitenskapelige produksjon er preget av ujevnhet
  2. Eksempel
    • veien var full av ujevnheter

ruglete 2, ruglet 2

adjektiv

Opphav

av rugle (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ruglete is, skrift

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vagle 2

vagla

verb

Tyding og bruk

  1. refleksivt: setje seg på ein vagl
    Døme
    • hønsa vagla seg for natta
  2. stå, sitje ustøtt;

rukl

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med rugge (2; rugle (1 og rukke (2

Tyding og bruk

noko som er falleferdig eller lase;
Døme
  • riv heile ruklet!

ruglete 2

adjektiv

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

ustø, vaklande
Døme
  • ein ruglete stol

ruglete 1

adjektiv

Opphav

av rugle (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ruglete is;
    • skrive ruglete
  2. om farge: ujamn, uregelrett;
    spreklete, spraglete, mangfarga; jamfør roglete
    Døme
    • ein grå, ruglete katt

ruggel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rugle (2;
ustøe, vakling