Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
474 treff

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • få oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten
Artikkelside

oppklaringsmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avtalt møte for å bringe klarhet i en sak
Eksempel
  • bli kalt inn til oppklaringsmøte med sjefen
Artikkelside

oppmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å møte opp;
frammøte
Eksempel
  • det var dårlig oppmøte på foreldremøtet i går
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
Artikkelside

plenumsmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

møte som foregår i plenum (1)
Artikkelside

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe
Artikkelside

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Betydning og bruk

person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
  • møte sin overmann
Artikkelside

orkestrere

verb

Betydning og bruk

  1. arrangere (2) et musikkstykke for orkester
  2. i overført betydning: arrangere (1);
    Eksempel
    • hun orkestrerte et hemmelig møte
Artikkelside

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

fra fransk , av ouvert ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. forspill til en opera eller et annet scenisk musikkverk;
    til forskjell fra finale (2)
    Eksempel
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som en ouverture (1)
  3. Eksempel
    • et tilfeldig møte ble ouverturen til mange års samarbeid
Artikkelside

Nynorskordboka 254 oppslagsord

oppklaringsmøte, oppklåringsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte for å klarleggje ei sak
Døme
  • kalle inn til oppklaringsmøte i leiinga
Artikkelside

opprop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kontroll av frammøtet i ei skuleklasse, på eit møte eller liknande ved å rope opp frå ei namneliste
    Døme
    • læraren heldt opprop;
    • to var borte under oppropet
  2. det å by fram for sal på auksjon
  3. kunngjering, oppslag eller rundskriv som oppmodar til sams handling
    Døme
    • setje inn eit opprop i avisene
Artikkelside

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten
Artikkelside

oppmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å møte opp;
Døme
  • det var bra oppmøte på skulekonserten i går
Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
Artikkelside

plikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘yting’

Tyding og bruk

  1. noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
    Døme
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
    Døme
    • ha moralsk plikt til å hjelpe
Artikkelside

plenumsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte som går føre seg i plenum (1)
Artikkelside

pontifikalia

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staseleg embetsdrakt;
    stasklede

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalia
    med rett (seremoniell) klednad
    • møte opp til seremonien i fulle pontifikalia
Artikkelside

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

frå fransk , av ouvert ‘open’

Tyding og bruk

  1. førespel til ein opera eller eit anna scenisk musikkverk;
    til skilnad frå finale (2)
    Døme
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som ein ouverture (1)
    Døme
    • Hebridane av Mendelssohn Bartholdy er ein ouverture
  3. Døme
    • eit tilfeldig møte vart ouverturen til eit godt samarbeid
Artikkelside
Side 1 av 26