Bokmålsordboka
orkestrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å orkestrere | orkestrerer | orkestrerte | har orkestrert | orkestrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| orkestrert + substantiv | orkestrert + substantiv | den/det orkestrerte + substantiv | orkestrerte + substantiv | orkestrerende |
Betydning og bruk
- arrangere (2) et musikkstykke for orkester
- i overført betydning: arrangere (1);
Eksempel
- hun orkestrerte et hemmelig møte