Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

elende

substantiv intetkjønn

Uttale

eˊlende; elenˊde

Opphav

fra tysk; jamfør elendig

Betydning og bruk

elendig tilstand;
Eksempel
  • en kan bli syk bare av å lese om alt elendet

-lendt

adjektiv

Opphav

av lende

Betydning og bruk

som har slikt lende som forleddet angir;
i ord som brattlendt, myrlendt og ulendt

lende

substantiv intetkjønn

Opphav

av land (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • vanskelig lende;
  • i åpent lende

lavlende, låglende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lavtliggende og forholdsvis flatt lende

fjell-lende, fjellende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lende med mye fjell
Eksempel
  • bratt fjellende

flatlende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flatt lende;

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • vanskelig, tungt, åpent terreng;
    • huset lå fint til i terrenget;
    • skiterreng, jaktterreng
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
  • tape terreng
    ha tilbakegang
  • vinne terreng
    ha framgang

sletteland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

land eller lende som består av sletter
Eksempel
  • Danmark er et sletteland

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

Betydning og bruk

  1. alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger og med en høydeforskjell på opptil 220 m;
    det å kjøre på ski i stadige svinger i bratt lende;
    til forskjell fra storslalåm og super-G
    Eksempel
    • stå, kjøre slalåm;
    • bli norgesmester i slalåm
  2. det å kjøre i svinger med kjøretøy
    Eksempel
    • bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene

skoglende, skaulende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lende med skog, skogsterreng

Nynorskordboka 48 oppslagsord

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

attanfor, attafor, attanføre, attaføre

preposisjon

Opphav

jamfør norrønt fyrir aptan ‘attanfor’

Tyding og bruk

  1. på ein stad på baksida av eller på den andre, bortvende sida av;
    Døme
    • attanfor ryggen hans;
    • attanfor dei andre;
    • sitje attanfor lås og slå
  2. i overført tyding: attom (2), bak (3
    Døme
    • det ligg noko attanfor dette
  3. til ein stad på andre sida av eller på baksida av;
    Døme
    • attanfor huset
  4. brukt som adverb: bakanfor (4)
    Døme
    • byen ligg attanfor i eit bakkete lende

elende

substantiv inkjekjønn

Uttale

eˊlende; elenˊde

Opphav

frå tysk; jamfør elendig

Tyding og bruk

elendig tilstand;
Døme
  • naud og elende;
  • det overveldande elendet

-lendt

adjektiv

Opphav

av lende (1

Tyding og bruk

som har slikt lende (1 som førsteleddet nemner;
i ord som brattlendt, myrlendt og ulendt

lende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av land (1

Tyding og bruk

Døme
  • steinete lende;
  • vanskeleg lende;
  • i ope lende

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen

låglende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lågtliggjande lende som er etter måten flatt

haugete

adjektiv

Tyding og bruk

om lende: som er fullt av haugar;

gryvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grov (3

Tyding og bruk

vilt, steinete lende

framkjømeleg

adjektiv

Tyding og bruk

om stad, lende: mogleg å ta seg fram i