Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

knog

substantiv intetkjønn

Opphav

svensk; beslektet med knue

Betydning og bruk

hardt arbeid;
slit
Artikkelside

knoke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

Betydning og bruk

  1. framstående del av skjelett, knute mellom ledd
    Eksempel
    • ta i med hendene så det hvitner om knokene
  2. Eksempel
    • koke suppe på en knoke
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

knuvle

knuvla

verb

Opphav

av knue (2

Tyding og bruk

  1. klemme hendene kraftig mot eller om noko;
    Døme
    • ho knuvla papiret til ein ball
  2. puffe, støyte;
Artikkelside

knoke, knok

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokane)’ og knue

Tyding og bruk

  1. framståande del av skjelett;
    runda framspring på bein
  2. Døme
    • koke suppe på knokar
Artikkelside

knoge

knoga

verb

Opphav

av svensk knoga; samanheng med knue (2

Tyding og bruk

Artikkelside

knog

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk; samanheng med knue (1

Tyding og bruk

Artikkelside

knusle

knusla

verb

Opphav

av knuse med eldre tyding ‘knue, gni’

Tyding og bruk

vere gjerrig eller knipen
Døme
  • knusle med betalinga
Artikkelside

knue 2

knua

verb

Opphav

norrønt knýja

Tyding og bruk

støyte med knuane (1;
klemme hendene kraftig mot eller om noko;
jamfør knuande
Døme
  • knue deigen;
  • ho knua nevane i kvarandre
Artikkelside

knulle

knulla

verb

Opphav

jamfør knue (2; truleg samanheng med norrønt knylla ‘banke’

Tyding og bruk

ha samlege (med)
Artikkelside

fingerknue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside