Avansert søk

843 treff

Bokmålsordboka 819 oppslagsord

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

rivende

adjektiv

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en rivende strøm;
    • en rivende utvikling
  2. brukt som adverb: helt, fullstendig
    Eksempel
    • være rivende gal

riksnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nettverk (1) for et helt land, særlig for radio og tv
Eksempel
  • NRKs riksnett

riksforsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av riks-

Betydning og bruk

forsamling av representanter for et helt land
Eksempel
  • riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814

rispende

adverb

Betydning og bruk

helt, fullstendig
Eksempel
  • være rispende gal

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

restløs, restlaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten forbehold;
fullt og helt
Eksempel
  • restløs lojalitet
  • brukt som adverb:
    • restløst inn for noe

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

pill

adverb

Opphav

av pille (3

Betydning og bruk

tvers gjennom;
helt, svært
Eksempel
  • pill råtten

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;
Se: bru, bygge
Eksempel
  • bygge bru over motsetningene i samfunnet

Nynorskordboka 24 oppslagsord

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; frå latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Tyding og bruk

  1. i gammal fransk heltedikting: kvar av dei tolv riddarane i følgjet til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhengjar;
    følgjesvein, våpendragar (1)

heltestatus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei fekk heltestatus etter sigeren;
  • han hadde heltestatus etter redningsdåden

heltedød

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

død (1, 1) som sømer seg for ein helt (1);
heltemodig død

heltinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er kjend for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Døme
    • ho er ei av heltinnene frå krigen;
    • ho blir hugsa som ei heltinne
  2. (modig og usjølvisk) kvinneleg hovudperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Døme
    • ho spelar heltinna i serien;
    • heldigvis enda det godt for heltinna
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden;
    jamfør helt (3)
    Døme
    • den store heltinna etter kampen;
    • mange unge musikarar har henne som heltinne

helterolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rolle (1, 1) i film, teater eller opera som framstiller ein helt (2)
Døme
  • spele både helteroller og skurkeroller

heltedikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av helt

Tyding og bruk

episk (1) dikt om ein (segn)helt i fortida;

helt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med hauld

Tyding og bruk

  1. person som er kjend for stort mot eller store bragder
    Døme
    • dei kom heim frå krigen som heltar;
    • heltar på havet;
    • døy som ein helt
  2. (modig og usjølvisk) hovudperson i film eller bok
    Døme
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden
    Døme
    • ho vart dagens helt etter å ha redda han;
    • han vart den store helten etter sigeren;
    • ho er helten til mange unge skihopparar

heltedikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

episk (1) dikting om ein (segn)helt i fortida

heltesegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

segn (1) om (ikkje-historisk) helt (1) frå fortida

heltemot

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mot (1, 1) som er særprega for ein helt (1);
uvanleg sterkt og usjølvisk mot
Døme
  • dei viste stort heltemot under brannen