Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

maske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se

apefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

månefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort, rundt og blekt fjes

fleis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vannspruten traff henne rett i fleisen;
  • få problemene midt i fleisen;
  • le noen rett i fleisen

fjes

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk face; fra latin facies

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få en knyttneve midt i fjeset;
    • hun lo ham rett opp i fjeset;
    • sette opp et uskyldig fjes
  2. Eksempel
    • et nytt fjes;
    • det var mange kjente fjes å se

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brunbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Tyding og bruk

brunsteikt av sola
Døme
  • eit brunbarka fjes

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • bli raud i andletet;
    • eit blidt andlet;
    • eit kjent andlet;
    • sminke seg i andletet
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

  • andlet til andlet
    rett imot kvarandre
    • stå andlet til andlet
  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • opp i andletet
    (seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
    • le nokon beint opp i andletet;
    • folk som lyg ein rett opp i andletet
  • redde andlet
    unngå tap av prestisje
  • skjere andlet
    lage stygge grimasar
  • slag i andletet
    sterk, uventa krenking
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

apefjes

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjes (som) på ape (1, 1)

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

glattrake

glattraka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • glattraka fjesglattbarbert

freknete

adjektiv

Opphav

norrønt freknóttr; samanheng med spraglete og spreklete

Tyding og bruk

med (mykje) frekner
Døme
  • freknete fjes

fleis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho fekk svingdøra i fleisen;
  • få ei sak midt i fleisen

fjes

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk face; frå latin facies

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit rundt fjes;
    • få noko rett i fjeset;
    • seie noko rett opp i fjeset på nokon
  2. Døme
    • det var mange kjende fjes å sjå

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste ansikt
    oppleve (offentleg) skam
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har