Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside

innsnevre

verb

Betydning og bruk

gjøre trang eller trangere
Eksempel
  • veien innsnevres ved brua
Artikkelside

monument

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av monere ‘minne på’

Betydning og bruk

historisk bevis
Eksempel
  • reise et monument over en stor kunstner;
  • brua står der som et monument over en feilslått politikk
Artikkelside

navlestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. streng med blodårer som forbinder fosteret med morkaka
  2. i overført betydning: viktig forbindelses- eller tilførselslinje
    Eksempel
    • brua er navlestrengen mellom de to kommunene

Faste uttrykk

  • kutte navlestrengen
    avbryte forbindelse med noe eller noen
    • kutte navlestrengen til foreldregenerasjonen
Artikkelside

kile 2

verb

Opphav

av kile (1

Betydning og bruk

drive inn en kile i noe;
feste med kiler

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    sette seg fast
    • bussen kilte seg fast under brua
  • kile seg inn
    trenge seg inn
    • hun klarte å kile seg inn blant de fem beste
Artikkelside

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. duve opp og ned;
    Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside

betongdekke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge nytt betongdekke på brua
Artikkelside

asfaltering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å legge asfalt på en trasé, plass eller lignende
Eksempel
  • utsette asfalteringa av brua
Artikkelside

vaktpost

substantiv hankjønn

Opphav

av post (2

Betydning og bruk

  1. sted der det holdes vakt
    Eksempel
    • ha en vaktpost ved brua
  2. person som står vakt
    Eksempel
    • sette ut vaktposter
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sider – sine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal
  • svake verb
    verb som får endelse i preteritum
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

falle på plass

Tyding og bruk

ordne seg;
bli klar;
Sjå: plass
Døme
  • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
Artikkelside

nytteverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nyttig verknad eller funksjon
    Døme
    • den nye brua har stor nytteverknad
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

nett 3

adverb

Opphav

same opphav som nett (2

Tyding og bruk

Døme
  • nett like god;
  • nett no;
  • ho fekk det nett som ho ville;
  • det kan vere nett det same;
  • dei bur nett bortanfor brua
Artikkelside

lengst 1

adjektiv

Opphav

norrønt lengstr

Tyding og bruk

superlativ av lang (2
Døme
  • dei brukte lengst tid over fjellet;
  • den lengste brua i verda
Artikkelside

lokaltrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trafikk (1) innanfor eit mindre område
Døme
  • halde brua open for lokaltrafikken;
  • toget skal køyre i lokaltrafikk
Artikkelside

kostnadsoverslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lausleg utrekning av kostnader
Døme
  • etter kostnadsoverslaget vil brua koste 50 mill. kr
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
Side 1 av 4