Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

melisse

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk melissa ‘bie’

Betydning og bruk

Artikkelside

hunnbie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bie av hunkjønn;
Artikkelside

honningbie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bie (1, 1) som holdes som husdyr på grunn av honning- og voksproduksjon;
Apis mellifera
Artikkelside

biavl

substantiv hankjønn

bial

substantiv intetkjønn

Opphav

av bie (1

Betydning og bruk

Artikkelside

hannbie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bikake

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bie (1

Betydning og bruk

Artikkelside

dronningbie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eneste forplantingsdyktige bie i et bisamfunn;
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. bie (2, drøye (2), utsette;
    holde seg i ro
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • jeg skal nok greie det – bare vent!
    • vente med å bestemme seg;
    • den saken får vente;
    • vente på noe(n);
    • vente utålmodig;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • vente til det er for sent
  2. være klar, ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • vente barn;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
Artikkelside

drone

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, jamfør tysk Drohne; beslektet med drønne ‘brummer’

Betydning og bruk

  1. bie (1 av hankjønn;
    Eksempel
    • om høsten blir dronene kastet ut av kuben;
    • dronenes oppgave er å befrukte dronningen
  2. fjernstyrt, flygende apparat brukt til fotografering, rekognosering, som våpen eller lignende;
    luftfartøy uten fører
    Eksempel
    • filme med drone;
    • de sendte opp en drone for å kartlegge området;
    • militæret skjøt ned en fiendtlig drone
Artikkelside

bistikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

melisse

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk melissa ‘bie’

Tyding og bruk

Artikkelside

hobie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bie av hokjønn;
Artikkelside

honningbie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bie (2, 1) som blir halden som husdyr på grunn av honning- og voksproduksjon;
Apis mellifera
Artikkelside

dvele, dvelje

dvela, dvelja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt dvelja; samanheng med dvale

Tyding og bruk

dryge (3), bie, gje seg i ro
Døme
  • dvele litt før ein fer vidare

Faste uttrykk

  • dvele ved
    stoppe opp ved og ta for seg nøyare
Artikkelside

hevle 2

hevla

verb

Opphav

norrønt hefla ‘minke segl’; av hevel

Tyding og bruk

  1. om vêr: gje seg, roe seg, stilne
    Døme
    • det hevlar med regnet, vinden
  2. stogge i farten, halde att;

Faste uttrykk

  • hevle på
    saktne litt, fare meir langsamt
  • hevle seg
    stogge i farten, få stogga
Artikkelside

hannbie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

dronningbie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

einaste bie som kan forplante seg i eit bisamfunn;
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente (utanfor);
    • pasientane lyt vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • vente til alle er komne
  2. vere budd, klar, ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • i presens partisipp:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester (til kvelds);
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta (seg) eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente
      • ho er ventande i morgon – ho kjem (truleg) i morgon

Faste uttrykk

  • venta seg
    (om kvinne) skal føde (barn)
Artikkelside

tøvre

tøvra

verb

Opphav

samanheng med tøle (2

Tyding og bruk

gjere stans, ta opphald, gje seg til;
Døme
  • han tøvra der i to dagar på reisa;
  • vi tøvra ikkje før vi var framme;
  • tøvre på vegen;
  • tøvre litt!
  • kva tøvrar du etter?
Artikkelside

tøle 2

tøla

verb

Opphav

av tøvle og tøve; med innverknad frå tøl og tøle (1 i tyding 3 med innverknad frå I tylle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøle med noko;
    • tøle seg
  2. ta seg tid, dryge, bie
    Døme
    • du må tøle litt enno
  3. så vidt nå (borti), røre lett borti, tylle, tæpe
    Døme
    • tøle borti, nedpå, i hop

Faste uttrykk

  • tøle til
    strekke til, vere (så vidt) nok
Artikkelside
Side 1 av 2