Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
147 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
mosegrønn
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyp gulgrønn
Eksempel
mosegrønt berg
;
en mosegrønn jakke
Artikkelside
hoggbratt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært bratt
;
stupbratt
Eksempel
et hoggbratt berg
;
en hoggbratt bakke
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘stein’
Betydning og bruk
flat, tynn skive av naturstein
eller
kunstig materiale
Eksempel
legge
heller
foran inngangen
;
støpte
heller
som etterledd i ord som
bruddhelle
dørhelle
jernplate til å steke på
;
takke
(
1
I)
Eksempel
steke lefser på helle
fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat liten
grunne
(
1
I)
av berg i sjø
eller
vann
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
kløyv
1
I
,
kløv
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
se
kløyv
(
2
II)
Betydning og bruk
sprekk i berg, tre
eller lignende
Eksempel
en kløyv i trestammen
Artikkelside
klov
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klof
Betydning og bruk
sprekk eller fordypning i berg
;
kløft
(3)
,
skar
(
2
II
, 2)
,
spalte
(
1
I
, 1)
Artikkelside
klive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klífa
Betydning og bruk
gå med lange skritt, ofte oppover
;
klyve
Eksempel
klive opp et berg
Artikkelside
klippe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bratt fjell
;
berg
(2)
Eksempel
steile klipper
;
falle utfor en bratt klippe
i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
Eksempel
en klippe i midtforsvaret
;
være en klippe i stormen
Faste uttrykk
fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe
fra opphøyelse til fornedrelse
det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe
Artikkelside
minebor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
bor
(
1
I)
til å bore hull for sprengstoff med i berg som skal
mineres
Artikkelside
troll
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
samme opprinnelse som
middelhøytysk
trol/trolle
‘uhyre, spøkelse’
;
jamfør
trylle
Betydning og bruk
i folketro: stygt, sterkt og som regel farlig, men dumt og godtroende menneskelignende vesen som bor i skog
eller
berg
Eksempel
sterk som
trollet
lekefigur som forestiller troll (1)
stygg, ekkel, slem
eller
farlig person (
eller
dyr)
Eksempel
et
troll
av en kjerring
;
han er et ordentlig
troll
i
sammensetninger
som:
kors
troll
, rumpe
troll
trollskap
, trylling
Eksempel
det kan gå
troll
i ord
–
et utsagn kan bli til virkelighet (nettopp fordi det er sagt)
Faste uttrykk
som troll av eske
plutselig, overraskende
de vanskelige avgjørelsene spratt opp som troll av eske
troll i eske
leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Artikkelside
kleber
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klé
;
av
kljå
og
berg
Betydning og bruk
grønngrå myk bergart
;
kleberstein
Artikkelside
Nynorskordboka
101
oppslagsord
brot
,
brott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brot
,
samanheng
med
bryte
Tyding og bruk
det å bryte
eller
bli broten
;
det å vere broten
Døme
få eit
brot
i ei hand
;
brotet er grodd
;
brot på avløpssystemet
som etterledd i ord som
beinbrot
det at bårene bryt på grunnar og skjer
;
brenning
(
2
II)
Døme
segle gjennom
brot
og brann
i
overført tyding
: det at eit tilhøve eller vilkår er
eller
blir brote
Døme
brot
på handelsavtale
;
brot
på lov og orden
som etterledd i ord som
lovbrot
stong (av tre) til å bryte med
;
våg
(
1
I)
avbrote stykke
;
brest
(1)
,
sprekk
(1)
som etterledd i ord som
glasbrot
på klede:
oppslag
,
brett
(
1
I)
vrangbord
Døme
strikke brotet på ermet først
stad der noko blir laga med
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrot
steinbrot
bratt bakke
eller
berg
;
hamar
(
1
I
, 1)
,
ufs
(
1
I
, 1)
Artikkelside
stå som i berg
Tyding og bruk
stå heilt fast
;
Sjå:
berg
Døme
maskinen stod som i berg
Artikkelside
tru kan flytte berg
Tyding og bruk
tru kan utrette store ting
;
Sjå:
berg
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
klov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klof
Tyding og bruk
sprekk eller fordjupning i berg
;
skar
(
2
II)
,
kløft
(3)
skrev
(1)
Artikkelside
innsprengd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
sprengje
Tyding og bruk
som er sprengd inn
Døme
i berg finst
innsprengd
grafitt, men han kan òg lagast kunstig
Artikkelside
hole
1
I
,
hòle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hola
;
av
hol
(
3
III)
Tyding og bruk
holrom inni berg
eller
under jordoverflata
Døme
ei underjordisk hole
holrom i kroppen
som etterledd i ord som
armhole
augehole
bukhole
munnhole
rom eller stad der ein kan halde til uforstyrra
Døme
trekkje seg attende til den private hola si
Artikkelside
hoggbratt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært bratt
;
tverrbratt
,
stupbratt
Døme
eit hoggbratt berg
;
ein hoggbratt bakke
Artikkelside
helleristing
,
helleristning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
svensk
hällristning
;
av
helle
(
1
I)
og
riste
(
2
II)
Tyding og bruk
figur eller teikn frå forhistorisk tid innhogge i berg
eller
steinblokk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100