Avansert søk

534 treff

Bokmålsordboka 214 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det

A 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ampere

reserve

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som reserveres, holdes i beredskap
    Eksempel
    • ha penger i reserve;
    • ha skjulte reserver;
    • være reserve på A-laget
  2. militære stridskrefter som ikke er i aktiv tjeneste

rensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; av renne (2

Betydning og bruk

oppstilt

adjektiv

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. som er eller har stilt opp
    Eksempel
    • soldatene stod oppstilt på geledd
  2. om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g);
    jamfør nedstilt
    Eksempel
    • spille en slått på oppstilt bass

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (for eksempel (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

pro anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

for året, per år;
årlig;
forkortet p.a.
Eksempel
  • renten er 13 % pro anno

a 5

interjeksjon

Betydning og bruk

bare i utrop
Eksempel
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

a 4

preposisjon

Opphav

fra italiensk, samme opprinnelse som ad (2; jamfør a (3

Betydning og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto

Nynorskordboka 320 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

A 2

symbol

Tyding og bruk

symbol for måleininga ampere

reserve

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som ein har i bakhand, og som kan brukast når det trengst
    Døme
    • ha pengar i reserve;
    • ha store reservar;
    • vere reserve på A-laget
  2. militære stridskrefter som ikkje er i aktiv teneste

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

oppstilt 1

adjektiv

Opphav

av opp og stille (4

Tyding og bruk

om fele: som har basstreng som er stemd i a (mot vanleg i g);
jamfør nedstilt
Døme
  • spele ein slått på oppstilt bass

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Tyding og bruk

i språkvitskap, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (til dømes (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

pro anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

for året, per år;
årleg;
forkorta p.a.
Døme
  • renta er fem prosent pro anno

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

lucia 2

substantiv hankjønn

Uttale

lusiˋa

Opphav

etter namnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Tyding og bruk

etter svensk skikk: høgtid som blir feira 13. desember;