Nynorskordboka
proklitisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| proklitisk | proklitisk | proklitiske | proklitiske |
Opphav
av gresk proklisis ‘framoverbøying’Tyding og bruk
i språkvitskap, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (til dømes (a)n for han i ‘(a)n Ola’)