Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vrien

adjektiv

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vrien sak
  2. om person: vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • ein vrien gjerrigknark

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. vridd stilling;
    Døme
    • ei fjøl med vri
  2. endra (og meir tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gamle mattradisjonar med ein moderne vri

Faste uttrykk

  • gjere ein vri
    finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på

umogeleg, umogleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje mogleg;
    Døme
    • ei umogeleg oppgåve;
    • det er (plent) umogeleg å kome over her;
    • det er ikkje umogelegdet kan godt tenkjast;
    • krevje det umogelege av ein
    • som adverb:
      • det kan umogeleg vere rett
  2. svært vanskeleg;
    lite brukande
    Døme
    • bilen er så umogeleg i dag;
    • umogeleg føre
    • om folk:
      • vere (heilt) umogeleg å samarbeide med;
      • ein umogeleg unge

Faste uttrykk

  • ?
    ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

vrengle, rengle

vrengla, rengla

verb

Opphav

samanheng med vrang

Tyding og bruk

vere vrang og vrien i tale;
tverke, krangle, trette
Døme
  • vrengle seg inn på folk

vrangvis, rangvis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (1

Tyding og bruk

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd feil veg;
    med vrangsida ut
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
  2. motsett det som er vanleg eller naturleg;
    Døme
    • verda er vrangsnudd
  3. forvrengd, fordreidd
    Døme
    • vrangsnudde meiningar
  4. om person: som er vrang (5) og vrien;
    Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag

vriompeiseri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vrang og vrien framferd;
jamfør vriompeis
Døme
  • fare med vriompeiseri

vriompeis

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vri (2 og peis (2

Tyding og bruk

vrien og vrang person